<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Andføttes i fuktige laken.

DAGBOK 1814: Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

  • Eidsvollsbygningen i vårsol. Foto: Eidsvoll 1814 (Foto/Photo)
    Eidsvollsbygningen i vårsol. Foto: Eidsvoll 1814

Ingen av dem fikk rom på Best Western Letohallen på Dal. Like dårlig var tilbudet på Air BnB i bygda. Og i Carsten Ankers staselige hovedbygning på Verket hadde regenten, prins Christian Frederik, rykket inn med rådgivere og stab – bare fetter Peder Anker fra Bogstad fikk losji her, i paviljongen på tunet. Men det fantes en plan! Det var bøndene i bygda som måtte trå til med både innkvartering av representantene og skyss til og fra møtestedet. Slik kom bygdefolket tett inn på mennene som staket ut en radikalt ny kurs for Norges politiske framtid – og gjestene fortalte om sine opplevelser i brev, dagbøker og memoarer.

Lenge var disse nedtegnelsene kildegrunnlaget for kunnskapen om eidsvollsmennenes bosteder. Men til grunnlovsjubileet i 2014 undersøkte historiker Eli Fure ved Riksarkivet andre kilder, ikke minst det grundige regnskapet for Riksforsamlingen som forvalteren ved jernverket, Henrik Arnesen, førte. Dette har gitt spennende ny innsikt i det praktiske livet rundt grunnlovsarbeidet. Her er losjistedene funnet for både nesten alle representantene og for et flertall av de personlige tjenerne som flere hadde med (Fure regner med minst 50).

  • Her bodde de. Kart over bostedene der eidsvollsmenn og andre tilreisende bodde i april-mai 1814. Tegnet av Rune Borvik til Eli Fure: «Riksforsamlingen praktisk talt»,i Eli Fure og Knut Johannessen: Folk, fe og flagg på Eidsvoll i 1814, Oslo 2014: Riksarkivet, Riksarkivaren skriftserie 43, s. 66. (Foto/Photo)
    Her bodde de. Kart over bostedene der eidsvollsmenn og andre tilreisende bodde i april-mai 1814. Tegnet av Rune Borvik til Eli Fure: «Riksforsamlingen praktisk talt»,i Eli Fure og Knut Johannessen: Folk, fe og flagg på Eidsvoll i 1814, Oslo 2014: Riksarkivet, Riksarkivaren skriftserie 43, s. 66.

Garder godt spredt i bygda ble tatt i bruk, fra Stensby i nord til Hjera i sør, fra Bråten og Stavi i vest til Styri i øst. Til slutt bodde alle vest for Vorma, men en del ble plassert på østsida til å begynne med. Ved dagens dato, 28. april, hadde flere rukket å bytte husrom, enkelte av de mest utålmodige flere ganger – først og fremst søkte de seg nærmere Verket for å slippe tungvint skyss.

Noen av de fine herrene uttrykte sterk misnøye over primitive innkvarteringsforhold. Inntrykket fra «det gruelige Grue» har blitt legendarisk, her i prost Frederik Schmidts dagbok:

«Efterat have opholdt os, Stenstrup og jeg, en halv Times Tid paa Værket uden at faae vaadt eller tørt, fikk vi vor Qvarteer-Seddel der henviste os til en Gaard, Grue kaldet 3/4 Miil fra Værket. I det vi toge derfra mødte vi en Lieutenant Piro som vederqvægede os med en Dram og Pandekage. Vi naaede først vort Logis, som laae paa den anden Side [af] Elven, Kl. 8 1/2 om Aftenen og lærte deraf at der, især naar Føret blev verre, vilde medgaae i det mindste 6 Timer daglig til vor Frem og Tilbagerejsen. Veien var yderst slet og paa visse Steder halsbrækkende, ja man forsikrede at naar Elven voxte vilde [den] blive aldeles ufremkommelig. Dertil kom at Logis, Beværtning og Senge vare heel maadelige./Andre Deputerede, som man før vor Ankomst havde viist derhen havde strax fløttede og erklæret at de ej kunde udholde det der, og endda havde man den Uforskammenhed at skikke os did. […] Efterat vi havde styrket os paa god Madera som C[ollet] bragte med fra Christiania og holdt os lustige, gikk vi til Sengs i 3 opstilte Senge med fugtige Lagen. C[ollet] og jeg bleve Antipoder og da vore Senge neppe vare 2 Alen lange, maatte vi giøre en Constitution om vor Sengeforfatning, hvori blev vedtaget og giort til Lov at enhver Parts ejende 2 Been skulde følge de giensidige Diagonaler dog med Forbeholdenhed ikke at spænde paa de reciproqve Næser, som stode i en ubetydelig Afstand fra den store Taaes-Spidse.»

Andre var mer velvillig innstilt. Verkseier Jacob Aall omtalte vertsfolket på Vengerbakken med takknemlighet i sine erindringer, selv om begynnelsen hadde vært famlende:

«En vis Frygt for de fremmede Gjæsters Fordringer havde bevæget vor Vært og Værtinde til at give deres Huus et falskt Anstrøg af Armod. Begge vare venlige, godmodige og for sine Gjæster omhyggelige Bønderfolk, og der gaves Faa i den hele Omkreds af Repræsentanter, som havde det bedre end vi. Naar Forfatteren henvender sine Tanker til Stuen paa Vengerbakken, hvor han under sit Ophold paa Eidsvold levede saa mangeTimer fulde af urolig Ængstelse og Tvivl i Anledning af Dagens Forhandlinger, staaer Ole Vengerbakkens og hans Kones venlige Omgang og omhygelige Pleie som en kjær Erindring for ham.»

Det gikk seg til…

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 28. april 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.