<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

  • INGEN VANLIG BONDE: Teis Lundegaard var ingen vanlig bonde fra Lyngdal. Han kom opprinnelig fra enkle kår, men bygget seg gradvis opp. I tillegg til flere gårdsbruk, drev han skipsfart og handel. Foto: Oslo Museum (Foto/Photo)
    INGEN VANLIG BONDE: Teis Lundegaard var ingen vanlig bonde fra Lyngdal. Han kom opprinnelig fra enkle kår, men bygget seg gradvis opp. I tillegg til flere gårdsbruk, drev han skipsfart og handel. Foto: Oslo Museum


Teis Lundegaard var ingen vanlig bonde fra Lyngdal. Han kom opprinnelig fra enkle kår, men bygget seg gradvis opp. I tillegg til flere gårdsbruk, drev han skipsfart og handel, og under blokadeårene før 1814 var han befal for kystvernet ved Lista. Men likevel var og ble han en talsmann for de som dyrket jorda. Han ble valgt fra Lister og Mandals amt, omtrent det som før het Vest-Agder, og under Riksforsamlingen bodde han på Fuglerud ved Råholt.

Den 6.mai var det pause i forhandlingene om paragrafene i Riksforsamlingen. Men dagen før hadde Lundegaard vært i strid med prestene i forsamlingen. Kirkens eiendommer var et av mange temaer denne dagen, og Lundegaard og flere andre bønder hisset på seg flere da de krevde at kirkegodset måtte selges. Det var en levning fra den katolske kirke, mente Lundegaard, og jorda ble ikke brukt effektivt og flere prester misbrukte sine rettigheter. Bedre var det om alle prester fikk fastlønn, og at salgsummen kunne være en garanti for norsk bank, universitet og skolevesen. Mange prester mislikte naturlig nok det mulige tapet av «fete kall» som rike prestegårder ble kalt. Men flere moralske dommer enn gode argumenter ble sagt imot ham – at
han kunne si slik om prestene!

På tross av dette var Teis Lundegaard en religiøs mann som skulle ha kunnet hele bibelen utenat. Da det kom opp et forslag om å bruke søndagen til debatt protesterte han – søndagen skulle holdes hellig. Georg Sverdrup minte Lundegaard om at det stod i bibelen at om det falt en okse eller et esel i brønnen på helligdagen, skulle de dras opp igjen. Lundegaard svarte at han visste det, men at han ikke trodde det var verken okser eller esler i Riksforsamlingen. Men om så var skulle han hjelpe til med å trekke dem ut av Rikssalen – selv om det var på en søndag! Sverdrup måtte gjerne lære ham gresk og latin, men ikke kristendom.

Den kanskje viktigste uttalelsen hans kom i forbindelse med diskusjonene om stemmeretten den 8. og 9. mai. Det gikk en viktig debatt om hvor bred stemmeretten skulle være, og mange mente at kun de som eide store eiendommer burde gis retten. Lundegaard ønsket bred stemmerett og ville stoppe debatten i sin favør. «Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget», utbasunerte Lundegaard, og la til at brukere av større jord kunne ha mindre vett enn de som hadde mindre jord.

Lundegaard kjempet også for et folkelig språk i Grunnloven. Dette gjaldt særlig paragraf 113, den såkalte «adelsparagrafen». Den skulle hindre enkeltpersoner skattefrihet eller andre fordeler på bakgrunn av arv, og lød: «Ingen dispensasjoner, protektorier, moratorier eller oppreisninger må bevilges, etter at den nye alminnelige lovbok er satt i kraft.» Da den ble lest opp, insisterte Lundegaard på å vite hva paragrafene lød på norsk – hva alle disse dispensasjoner protektorier og moratorier, egentlig betydde?

Lundegaard ble ansett som en trussel av representantene for eliten i Norge. Han fremmet harde krav og greide å forene bøndenes interesser. Derfor er det ofte negativ omtale av han i de kildene som finnes, brev og dagbøker skrevet av nettopp prester og embetsmenn som fryktet det han stod for. Lenge fikk han skylden for «jødeparagrafen», selv om dette i beste fall er en misforståelse. Hele forsamlingens flertall var for, og konstitusjonskomiteen innstilte på å utelukke jødene.

Teis Lundegaard var en markant slagferdig representant for gruppen av bondepolitikere som skulle vokse fram etter 1814. Hele åtte ganger ble han valgt til Stortinget, og selv om han ikke tok noen lederoppgaver selv, var han et forbilde for flere politikerspirer fra bondestanden. På sitt siste stortingsvalg i 1845 ble han innvalgt sammen med Søren Jaabæk fra samme valgkrets. Lundegaard ble en læremester for Jaabæk som på sin måte skulle fortsette kampen for bøndenes sak i resten av århundret.

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 6. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.