1814 var et år spekket med politiske begivenheter: Fra å bli forsøkt overgitt fra den danske til den svenske konge, fulgte opprør mot kongemakt og Kieltraktaten. Den norske eliten godkjente opprøret i stormannsmøtet på Eidsvoll i februar, som ga fullmakt til å lyse ut valg og at en riksforsamling med grunnlovsutforming og fritt kongevalg skulle finne sted her på Eidsvoll i april og mai. Da den norske grunnloven var vedtatt og Christian Frederik valgt som norsk konge, fulgte stormaktforhandlinger på norsk jord, krig, fredsforhandlinger, nye valg og til slutt en ny nasjonalforsamling (kalt for Stortinget) som godtok en union med Sverige. Det endret holdninger her til lands, og skapte nye perspektiver på Norge i resten av verden. Det som skjedde var en politisk revolusjon i Norge.
Grunnloven som ble skapt på Eidsvoll (og tilpasset union med Sverige på høsten 1814) dannet grunnlaget for en rettsstat og et folkestyre i Norge. Folkesuverenitet og maktfordeling var nye elementer som preget den norske grunnloven. I sin samtid var den blant de mest radikale i hele verden. Den norske grunnloven er den nest eldste som fortsatt er i bruk – bare den amerikanske fra 1787 er eldre.
Én ting er å vite hva som skjedde i 1814. En annen ting er å forstå hvorfor det skjedde.
