Eidsvold 1814 funfacts - Eidsvoll 1814

Maleriet Eidsvold 1814 ble malt mellom 1882 og 1885. Det er et oljemaleri i sjangeren historiemaleri.
Motivet er et gruppeportrett av eidsvollsmenn som har møte i Rikssalen i Eidsvollsbygningen der de skulle skrive grunnlov for Norge. Situasjonen skal være fra 11. mai da den siste paragrafen ble debattert og vedtatt.

Mannen som står i sentrum av bildet er sorenskriver Christian Magnus Falsen valgt inn fra Akershus amt, i ettertiden ofte omtalt som Grunnlovens far. Amt i 1814 er det vi kaller fylker i dag.
På arket som Falsen holder opp og leser fra, står det §115. Det var forslaget om at Stortinget ikke skal kunne vedta endringer i Grunnloven uten videre. Et forslag om endring av Grunnloven må leveres inn til ett Storting og vedtas eller forkastes av det neste Stortinget. Det sikrer at endringen skjer over tid for å gi mulighet for rikelig med forhandlinger, debatter og at det er stortingsvalg mellom forslag og vedtak slik at folket også kan si sitt.
Mannen som sitter ved skrivebordet blir ofte kalt "Grunnlovens forsvarer" og heter Wilhelm Friman Koren Christie. Han var representant fra Bergen, og ble i begynnelsen av Riksforsamlingen valgt til fast sekretær. Han er den som tydeligst ser "ut" av bildet og inni Stortingssalen der dagens politikere sitter og lager nye lover. Flere politikere har uttalt at de føler at blikket hans minner dem på at de ikke må glemme Grunnlovens verdier i sitt arbeid.
På veggen bak eidsvollsmennene til høyre, henger et portrett av den dansk-norske unionskongen Christian IV (1577-1648). Det samme maleriet henger i Rikssalen i dag.

Kunstneren Oscar Arnold Wergeland var født i Christiania (nå Oslo) og utdannet ved kunstakademiene i København og München. Eidsvold 1814 er hans klart mest kjente maleri.
Wergeland var 38 år gammel da han fikk oppdraget som ble maleriet Eidsvold 1814
Oscars farfar var broren til Eidsvollsmannen Nicolai Wergeland, som igjen var far til Henrik Wergeland.
Oppdragsgiver var militærlegen, skogeieren og forretningsmannen Lorentz Ring. Ring ga maleriet i gave til Stortinget 16. mai 1885 der det har hengt siden.

Den siste eidsvollsmannen (Thomas Konow) døde ett år før Wergeland fikk malerioppdraget, så kunstneren møtte aldri noen av eidsvollsmennene
Wergeland studerte portretter, sønner og andre etterkommere av eidsvollsmenn for å få en ide om hvordan de kunne ha sett ut i 1814.

Wergeland brukte også mye tid på kildegransking for å skape et så realistisk og konkret motiv som mulig, og for å få utseende, påkledning, interiør og andre detaljer riktig.
Nyere forskning har vist at noen detaljer likevel ikke er riktige, som at det var kun to benkerader, ikke tre som i dette maleriet.

Maleriet henger bak talerstolen i Stortingssalen. Det ble malt for å passe inn der det henger og er 285 x 400 cm stort.
Bildet er Norges mest kjente historiemaleri, og er senere bl.a. brukt som motiv på norske pengesedler og frimerker:

En av skissene Oscar Wergelands laget i arbeidet med Eidsvold 1814-maleriet. Denne er fra 1882

I et utkast fra 1882 dekker gardiner for vinduene, men i det endelige maleriet er de trukket fra og utenfor pløyes jorden for å så nye frø i sollyset – på samme måte som eidsvollsmennene sår frø til nasjonen som skal vokse inn i den lyse framtiden.
Historiemaleriet som sjanger hadde en høy stjerne i Wergelands Samtid. Slike malerier fulgte som regel en del komposisjonsregler, der en av de var at de viktigste personene skulle plasseres slik at de til sammen utgjør en trekant.
Lager du en trekant fra Falsens hode, til Christie på høyresiden og til personen på venstre side, treffer du general Diderich Hegermann (rød jakke). Det var Hegermann som skrev utkastet til §115 som Falsen leser fra i bildet.