<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Nicolai Wergeland

34 år gammel. Fra Vest-Agder.

  • Portrett av Nicolai Wergeland. Kort hår, briller, presteklole og prestekrave. En orden. (Foto/Photo)
    Nicolai Wergeland

I motsetning til embetsmenn flest kom ikke Nicolai Wergeland fra noen velstående familie. Studietiden tilbragte han under svært kummerlige kår i København. En tid var forholdene så vanskelige at han seriøst vurderte å verve seg som soldat. 

Under et opphold i Kristiansand (1805) hadde Wergeland truffet Alette Dorothea Thaulow, og i 1807 giftet de seg. Ekteskapet gjorde ham til en del av Krisitansands krets av ledende embetsmenn og næringsdrivende.

Nicolai Wergeland

  • Parti: Unionspartiet
  • Fylke: Vest-Agder
  • Yrke: Prest
  • Nasjonalitet: Norsk
  • Alder i 1814:34 år gammel
  • Valgdistrikt:Kristiansand

Til Riksforsamlingen bragte Wergeland med seg et eget grunnlovsutkast og flere ferdigskrevne taler. Knapt noen var så godt forberedt som ham. I løpet av de seks ukene Riksforsamlingen varte markerte han seg som medlem av konstitusjonskomiteen og som en stor taler i plenumsdebattene. Hans taler var grundige, men også langtekkelige og til tider lite passende. At Wergeland i tillegg var en urokkelig unionstilhenger bidro til å gjøre han til en av forsamlingens mest upopulære menn.

Noen synes det er underlig at Nicolai Wergeland som var far til Henrik Wergeland og Camilla Collett var unionstilhenger. Imidlertid må en huske at unionstilhengerne sjelden var imot ideen om selvstendighet, men at de anså det som uoppnåelig i den situasjon landet befant seg i. Wergeland hadde i tillegg opparbeidet en egen uvilje mot Danmark i løpet av den vanskelige studietiden i København. Kontrasten mellom far og sønn var nok da større i spørsmålet om jødenes adgang til riket. Mens Nicolai Wergeland stemte for den såkalte "jødeparagrafen" som forbød jøder og jesuitter adgang til riket, kjempet Henrik Wergeland hele sitt liv for at paragrafen skulle endres til jødenes fordel. 

Tilbake i Kristiansand måtte Wergeland tåle mye kritikk, og hverken han eller Mørch ble gjenvalgt til det overordentlige storting. I 1816 flyttet han og familien til Eidsvoll. Han ble sittende som sogneprest i Eidsvoll frem til sin død i 1848.

arkivverket.png (Foto/Photo)

Nicolai Wergelands etterkommere:


Arkivverket har laget en oversikt over eidsvollsmennenes etterkommere. Kanskje akkurat du er i slekt med en av dem?

Det og mye mer, kan du finne ut ved å klikke på knappen nedenfor: