Diderich Hegermann

Hegermann var sønn av en offiser og gjorde også selv karriere i militæret. De første årene tjenestegjorde han i Landkadetkorpset i København, før han i 1790 vendte tilbake til Norge for å bli kompanisjef og kaptein i Aggershusiske Infanteriregiment og offiser ved Den mathematiske Skole (krigsskolen) i Christiania. Her ble han værende karrieren ut og nedla stor innsats for å heve krigsskolen opp på nivå med Landkadetkorpset.

På Riksforsamlingen engasjerte Hegermann seg først og fremst i militære anliggende. Hegermann var en del av konstitusjonskomiteen på Eidsvoll. Fanesaken var den allmenne verneplikten som han talte varmt for både i konstitusjonskomiteen og i Riksforsamlingen. I unionspørsmålet sluttet han seg til selvstendighetspartiet, men han kom aldri med bitre utfall mot opposisjonen. Derfor ble han også aktet og respektert av alle. Hegermann ble den første presidenten i fra selvstendighetspartiet (uke 2). 

Sommeren 1814 ledet han en av de største norske styrkene i kampen mot Sverige. Da den korte krigen var slutt, fikk han plass i den nye regjeringen som statsråd for Armédepartementet. Selv hevdet han at han ikke hadde de rette kvalifikasjonene og søkte avskjed. I 1817 forlot han sine offentlige verv og trakk seg tilbake på godset Boen nær Kristiansand.