Flagghistorien - Eidsvoll 1814

Norges flagg – 200 år

I 2021 er det norske flagget slik vi kjenner det 200 år.

16.mai 1821 stemte 40 av 59 tilstedeværende representanter på Stortinget for Fredrik Meltzers benkeforslag, det nordiske korset i «frihetens farger». Andre forslag som en helt ren hvit duk og forslaget om stående hvit fisks på grønn bunn ble ikke med til avstemmingen.

Grunnloven §1, vedtatt 17.mai 1814:

«Kongeriget Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk»

Eidsvold 1814 av Oscar Wergeland (1844 – 1910). Malt 1884 – 1885. Stortinget / Stortingets kunstsamling.

Uår, handelsblokader og krig preget Europa i årene før 1814. I Napoleonskrigene endte Danmark-Norge på den tapende siden, og fredstraktaten fra Kiel påla Danmark å gi Norge som krigsbytte til Sverige. Samtidig næret opplysningstidens idéer optimismen og etterhvert kravet om at Norge skulle stå på egne ben som en egen, autonom stat. Dette var bakteppet for Riksforsamlingen på Eidsvoll som med Grunnloven lovfestet Norge som selvstendig stat med ordlyden i paragraf 1.

Som løsrevet fra Danmark kunne vi ikke lenger bruke Danebrog – det danske flagget som vårt. Men handelsskip måtte, for å beskytte seg for kapring og angrep, flagge sin nasjonale tilhørighet. Vi trengte et norsk flagg – hvordan skulle det se ut?

Fra 1814 brukte norske skip et flagg med utgangspunkt i det danske, men med den norske riksløven i gult i det øverste hjørnet. Christian Frederik foreslo i juni 1814, et alternativ i grønt og grått, farger han hadde bestemt var de norske hoff-fargene. Trolig var forslaget tenkt som illustrasjonen nedenfor, og målet var å være mindre knyttet til det danske og svenske flagget.

1/3

«Dannebrog» Danmarks flagg, som også var Danmark-Norges flagg fra 1536 til 1814.
2/3

Norges flagg fra 1814 til 1821 er som det danske, men med den norske riksløven i hjørnet.
3/3

Alternativt flagg foreslått av Christian Frederik, med farger som også var i de norske militæruniformene.

Feststemte nordmenn som etter å ha fått på plass egen grunnlov med en erklæring av Norge som fritt og uavhenging, ble fort til minnet om hverdagen. Krigen med Sverige sommeren 1814 avdekket Norges militære underlegenhet, og Christian Frederik hadde ingen andre valg enn å abdisere, men først inngå en fredsavtale med Sverige den 15. august – Mossekonvensjonen. Her ble Kieltraktatens avgjørelse om at Norges skulle bli en del av Sverige satt til side, og istedenfor inngå i en personalunion med stort indre selvstyre der Norge skulle få beholde sin egen Grunnlov og styres av sin egen regjering.

I mange tiår etter 1814 var Stortinget samlet bare hvert tredje år, noe som førte til at flaggsaken tok mange år. I prosessen ble det lagt frem mange forslag:

Flaggkomiteens innstilling

Flaggkomiteens innstilling var et flagg med fire ruter, to røde, to hvite med den norske løve og fem stjerner. Men mange likte ikke dette forslaget.

Meltzers forslag

Blant de 79 representantene som ble valgt til Stortinget i 1814, var bergenseren Fredrik Meltzer – en av bare 18 representanter som også hadde deltatt på Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Meltzer var ikke med i flaggkomiteen, og var nok heller ikke veldig fornøyd med komiteens forslag. Derfor leverte en egen skisse som et benkeforslag. Meltzer var nemlig opptatt av at flagget også måtte være «smukt» – altså pent å se på og argumenterte for det.

Frihetens farger

«Det er disse fargene som nu betegner friheten således som vi har sett det i det franske firhetsdflagg og enda ser det i hollendernes og amerikanernes flagg og englenderne union » sa Fredrik Meltzer i sitt innlegg om fargevalget i sitt forslag til flagg.

Blant landene som hadde en fri forfatning, mange av disse hadde flagg i rødt, hvitt og blått. Det markerer at Norge med 1814-grunnloven tar vare på arven fra revolusjonen.

Svenks/norsk konge: Karl III Johan av Norge og Carl XIV Johan av Sverige

Fredrik Meltzer fikk raskt gehør for sine synspunkt, og flaggforslaget, benkeforslaget han la fram, ble vedtatt med stort flertall først i odelstinget 4. mai og så lagtinget 16 mai 1821. Til slutt avgjorde også kong Karl Johan ved kongelig resolusjon den 13. juli, at dette skulle være Norges flagg.

Det har versert flere historier rundt om hvem som egentlig tegnet det norske flagget, og flere av dem peker på at en av Meltzers 13 barn skal ha kommet med idéen. Disse teoriene har av historikere i ettertiden blitt avvist som myter og man regner Fredrik Meltzer selv som det norske flaggets «far»

1/1