Grunnloven

Grunnloven som ble skapt på Eidsvoll (og tilpasset union med Sverige på høsten 1814) dannet grunnlaget for en rettsstat og et folkestyre i Norge. Folkesuverenitet og maktfordeling var nye elementer som preget den norske grunnloven.

I sin samtid var den blant de mest radikale i hele verden. Den norske grunnloven er den nest eldste som fortsatt er i bruk – bare den amerikanske fra 1787 er eldre.

Grunnlova – originaldokumentet

Grunnlovens internasjonale forbilder

Grunnsetningene

Utgangspunktet for grunnlovsarbeidet på Eidsvoll var 11 grunnsetninger utarbeidet av konstitusjonskomiteen de første dagene av Riksforsamlingen.

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

Grunnlovsutkastene

Det ble laget mange utkast til grunnlov i 1814 av medlemmer av Riksforsamlingen og utenforstående. I alt er 20 utkast bevart for ettertiden.

Maktfordelingen i Grunnloven

Fordelingen av makt på ulike organer var en måte å sikre friheten til borgerne på i den nye norske staten.

Menneskerettane i Grunnlova

Ei rad menneskerettar er trygde i Grunnlova. Men dei kjem ikkje like tydeleg fram som i mange andre konstitusjonar.

Grunnlovsendringer 4. november 1814

Grunnloven som ble signert 17. mai 1814 fikk bestå i unionen med Sverige, men med endringer som gjorde unionen mulig.

Grunnloven etter 1814

De fleste paragrafer i Grunnloven er endret flere ganger. Men ingen av endringene etter 4. november 1814 har vært så omfattende som dem vi står overfor ved Grunnlovsjubileet i 2014, når menneskerettighetene mest sannsynlig blir implementert.

Glippen på Eidsvoll da samene ble glemt

Les om glippen på Eidsvoll i 1814 da samene ble glemt, og som førte til at samer først fikk stemmerett i 1821.