<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Grunnlovens kontroversielle far

DAGBOK 1814: Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

  • Xylografi av Christian Magnus Falsen, gjort av J.E. Brauner. Foto: Oslo Museum (Foto/Photo)
    Xylografi av Christian Magnus Falsen, gjort av J.E. Brauner. Foto: Oslo Museum

Christian Magnus Falsen var født inn i en av Nord-Europas viktigste juristslekter. Både faren og farfaren var anerkjent som ledende autoriteter innen jussen i Danmark-Norge og begge hadde ledet den høyeste rettsinstansen i Norge – Overhoffretten. Det var store sko å fylle, og det gjorde han til gangs, men alt hadde sin pris.

Rett etter han var ferdig utdannet jurist i København i 1802, reiste han tilbake til Norge og han ble hyret til oppdrag for Carsten Anker. I Hurdal satt en mann med navn Erik Halvorsen på plassen Eidsetra. Plassen lå under verket og Anker ønsket makeskifte for å skaffe seg best mulig tilgang til skogens ressurser. Det motsatte Halvorsen seg, og Falsen skulle øve press og føre sak på Ankers vegne. Etter lang prosess ble det kompromiss, og verken Falsen eller Anker ble veldig populære i de områdene etter det.


1808 ble et skjebneår for Falsen. Om våren ble han utpekt som sorenskriver i Follo, men i november begikk hans mer berømte og godt likte far, Enevold, selvmord. Fra gården Vollebekk skulle Falsen sette i gang en omfattende skrivende virksomhet, samtidig som han skjøttet sine stillinger.

Vinteren 1814 fikk han nyss om at Christian Frederik skulle innkalle til en rådssamling blant norske stormenn. Som en skarve sorenskriver ble han ikke invitert til å møte på Notabelmøtet, men rakk å vise fram storverket han og læreren Johan Gunder Adler hadde skissert til Georg Sverdrup og Peder Anker som skulle delta. Det adler-falsenske grunnlovsutkast var inspirert av mange utenlandske grunnlover, og tilpasset norske forhold på folkerettslige prinsipper med stor grad av maktfordeling.

På Eidsvoll tok han ledelsen og var bedre forberedt enn de aller fleste. Han ble valgt til leder av konstitusjonskomiteen, som skulle forberede diskusjonene av grunnlovens prinsipper og paragrafer. Her ble mange utkast vurdert og forkastet, mens hans eget dannet hovedgrunnlaget for arbeidet med den kommende grunnlovens paragrafer. Komitéarbeidet gikk raskt unna, mange mente det gikk for fort. I debattene i Rikssalen var han en like effektiv mann, og ofte kunne han være hard mot sine meningsmotstandere. Like fullt ble han en uformell leder for hva som senere har blitt kalt selvstendighetspartiet, og mange fulgte hans stemmegivning aktivt. Unionspartiets Jacob Aall mente da at: «ubehagelig var hans vesen, hard og støtende hans tale,
mørk og barsk hans mine i forsamlingen».

  • SEGL: Christian Magnus Falsen var Riksforsamlingens viktigste mann i de seks ukene på Eidsvoll verk i 1814, og fikk igjennom en av verdens mest demokratiske grunnlover i sin tid. Foto: Eidsvoll 1814 (Foto/Photo)
    SEGL: Christian Magnus Falsen var Riksforsamlingens viktigste mann i de seks ukene på Eidsvoll verk i 1814, og fikk igjennom en av verdens mest demokratiske grunnlover i sin tid. Foto: Eidsvoll 1814

Det gikk likevel ikke som planlagt. Etter at krigen med svenskene var tapt reiste han til Bergen og ble amtmann, og i årene som gikk skulle det vise seg at han endret mening i flere viktige saker. Etter at Carl Johan hadde blitt konge støttet han at kongen burde ha absolutt veto mot Stortingets lovforslag, og bøndene ikke skulle ha plass i Lagtinget. Mange så dette som et svik mot de folkerettslige prinsippene han kjempet for på Eidsvoll.

Falsen falt gradvis i Stortingets og opposisjonelle avisers anseelse, og ugjenkallelig da han ble utpekt av Carl Johan som generalprokurør. Dette var en posisjon som skulle føre kontroll med norske embetsmenn og hindre korrupsjon, og mange følte det som at han ble Carl Johans «spanskrør». Det førte til at han fikk samlet front mot seg av både opposisjonen og embetsmenn. I 1824 besluttet Stortinget å inndra Falsens embete, men Falsen sa opp da han hørte om vedtaket. Pussig nok førte det til enda viktigere embeter, først som stiftamtmann i Bergen og så som sjef for høyesterett, men en sliten Falsen døde allerede i 1830.

Christian Magnus Falsen var Riksforsamlingens viktigste mann i de seks ukene på Eidsvoll verk i 1814, og fikk igjennom en av verdens mest demokratiske grunnlover i sin tid. Å ha vilje til makt har som regel en høy pris. Mange mente at folkehelten med Eidsvollsgrunnloven i lomma sviktet sine idealer og ble folkefiende i Carl Johans lomme.

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 29. april 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.