<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

DAGBOK 1814: Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

  • GREVEN: Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Foto: Oslo Museum (Foto/Photo)
    GREVEN: Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Foto: Oslo Museum

Riksforsamlingen fortsatte finansdebatten 14.mai 1814 og det ble snart klart for greven at avstemningene dagen før ville få dyre konsekvenser for Norge. Og det skulle han selv få ta tak i da unionen med Sverige var et faktum om høsten og han selv ble utnevnt som finansminister. Han hadde alle forutsetninger for å forstå hvordan alt hang sammen.

Greven var både europeer og nordmann. Han var født i Montpellier i Frankrike i 1779, og hadde levd brorparten av sitt unge liv utenlands før han bosatte seg i Norge 1806. Faren kom fra en innvandret dansk adelsfamilie med lange røtter i Norge, mens moren var helt og holdent norsk. Koplingen mellom det kosmopolitiske og det rotnorske skulle prege hans strabasiøse ungdomstid med flukt fra en voldelig far. Som nyslått amtmann i Buskerud fikk han særskilt tillatelse til å utøve sitt embete fra svigerfaren Peder Ankers Bærums jernverk hvor han bodde, og han fikk hovedansvar for kornforsyningen av Norge da blokaden i Nordsjøen var et faktum i
1807.

Greven var ikke nådig mot sine overordnede i København i dommen over det politiske veivalget som ble gjort av de danske myndighetene i 1807. Alliansen med Napoleon betydde krig mot engelskmennene, kornmangel, og kollaps i en norsk økonomi som var avhengig av eksport over Nordsjøen. Det førte til at greven tok kontakt med svenskene for å sikre korn og handelsforbindelser til Norge, men også for politiske samtaler. Dette var på grensen, noen vil si over grensen, for hva som kunne betraktes som forræderi fra Københavns side.

Da Carl Johan som svensk kronprins befestet hegemoniet i det politiske spillet om Norden i 1813, var greven en aktiv bisitter med fortsatt gode kontakter til Sverige. Carl Johan hadde fått i havn en overenskomst om at premien for å bli med i krigen mot Napoleon var støtte i sitt krav på Norge. Wedel Jarlsberg forsikret svenske politikere om at Norge ville gå med på svensk overhøyhet så lenge de fikk egen konstitusjon og indre frihet. Kjemien ble likevel aldri helt god mellom Carl Johan og Wedel.

Da Kielfreden kom 14. januar 1814 var greven klar til å spille en sentral rolle i styret av Norge. Men Christian Frederik tok styringen og fikk stormannsmøtet på Eidsvoll 16.februar med på et opprør mot Kielfredens bestemmelser, samtidig som han selv lot seg overtale til å forkaste enevelde til fordel for folkestyre og valg. Wedel Jarlsberg var igjen på jakt etter korn til Norge, og kom «bakpå» i spillet om Norge. Da Riksforsamlingen var under planlegging og valgene var i gang, hadde andre skaffet seg politisk forsprang, og med politisk teft, overbevisning og retoriske nådegaver greide Falsen, Sverdrup bergensere og bønder å nøytralisere greven da
Riksforsamlingen kom i gang. Wedel Jarlsberg ble en resignert debattant i Rikssalen.

Greven ble likevel viktig som lederskikkelse for det store mindretallet – senere kjent som unionspartiet – de som ønsket en fredelig overenskomst med svenskene og stormaktene for å sikre handel og stabilitet og få slutt på utarmende krigsår. Kretsen rundt Wedel – svigerfaren Peder Anker, og vennene Severin Løvenskiold og Jacob Aall, greide å mobilisere noe støtte, men bare i få tilfeller greide mindretallet å nå fram med sine synspunkter. Men det at forsamlingen hadde en opposisjon ga Riksforsamlingen og Grunnloven en helt annen og sterkere legitimitet i liberal og demokratisk forstand. For første gang i norsk sammenheng hadde en opposisjon blitt akseptert, men da selvstendighetslinja falt om sommeren og høsten var det opposisjonsaristokraten som tok over roret i Norge. Selv om det ble turbulente år mellom greven og Carl Johan etter 1814, ble han en av de viktigste institusjonsbyggerne for det moderne Norge.

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 14. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.