<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

16. mai-grunnloven

DAGBOK 1814: 16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

  • Grunnloven variant (Foto/Photo)
    17. mai-grunnloven over tre dager: Under siste paragraf har presidentskapet 16. mai satt sine signaturer. Blar vi om, er Grunnloven likevel datert Eidsvoll, 17. mai – dagen for kongevalget. Under dateringen finner vi representantenes underskrifter med segl, som ble ført inn den 18. Foto: Stortinget foto:"Grunnloven av 17. mai 1814." (CC BY-NC-ND 2.0) by Bilder fra Stortinget

Så hvorfor går vi ikke i tog 16. mai? Svaret får vi om vi blar om fra sida der siste paragraf står med signaturene fra presidentskapet 16. mai. På neste side har Riksforsamlingen selv datert dokumentet slik: «Ejdsvold af 17de Mai 1814». Greit for dem, greit for oss: Hurra for 17. mai!

Hovedsaken i Riksforsamlingen 17. mai gjaldt ellers noe annet, nemlig kongevalget. De to henger sammen: Hadde de først slått fast i paragraf 1 at Norge var et uavhengig kongerike, måtte det nesten få en konge, ellers hadde det blitt en underlig stat å forsvare overfor Sverige og stormaktene. Unionspartiet forsøkte å få utsatt valget, men denne siste opposisjonsmanøveren ble kontant avfeid, og den eneste tenkelige kandidaten der og da, Christian Frederik, fikk sin enstemmige anbefaling. Forsamlingens siste president, professor Georg Sverdrup, kunne trekke riktig lange linjer bak det historiske vedtaket:

Reist er altsaa inden Norges Enemærker Norges gamle kongestol, som Adelsteener og Sverrer beklædte, og hvorfra de med Viisdom og Kraft styrede gamle Norge.

En flunkende ny stat blir her veldig gammel. Det var nok både klokt med tanke på å oppnå anerkjennelse i verden etter Napoleonskrigene og samtidig en oppbyggelig tanke for nordmennene selv. De kunne saktens trenge det – for et nøkternt blikk var det uavhengige Norge først og fremst et fromt og blåøyd håp.

Riksforsamlingen hadde fullført sin oppgave, sjøl om det var ett og annet som skulle ordnes før siste punktum ble satt og eidsvollsmennene sverget å holde sammen «indtil Dovre falder» den 20. mai. Viktigst var Christian Frederiks trontale den 19., den nye kongen som skulle være bundet av Grunnloven og det framtidige Stortingets lovgivning. Eidsvollsmennene utsatte sin egen «17. mai-feiring» til denne høytidsdagen, da det nye norske flagget (Dannebrog med norsk løve) også vaiet i vinden blant Eidsvolls grønnende trær, for aller første gang.

1814 var altså et år for begynnelser. For en selvstendig norsk stat med sine nøkkelinstitusjoner. For et politisk system bygd på en grunnlov gitt av en folkevalgt forsamling. En grunnlov bygd på maktfordeling og menneskerettigheter. Dette kan vi fortsatt ikke kalle demokrati – til dét var for mange utelukket fra å ha en stemme i styre og stell (alle kvinner og et flertall menn). Men det var et langt skritt bort fra eneveldet i retning folkestyre. Inkludert våre første moderne valg, til en første nasjonalforsamling – den som møttes i hovedbygningen på Eidsvoll Verk i april. Noe måtte rett nok oppgis etter krigsnederlaget sommeren samme år. Full uavhengighet ble til indre sjølstyre innafor en løs union. Det meste bestod. Det viktigste. Resten kunne vi slåss videre om, og det holder vi stadig på med.

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 16. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.