Hopp til hovedinnhold

Vår mann i London

DAGBOK 1814: Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

  • Portrett av Carsten Anker. Kopi av Chr. Kahrs 1869 etter en original av Christian August Lorentzen. Foto: Eidsvoll 1814


Hvordan kunne det ha seg? Norge var ikke selvstendig stat våren 1814, og det tok normalt lang tid å etablere diplomatiske forbindelser og utnevne ambassadører. I den spente situasjonen hvor Norge gikk imot Kiel-traktaten og stormaktene, ville Christian Frederik som Norges regent likevel sende Anker til den britiske hovedstaden for å forhandle fredsbetingelser med britene uavhengig alle andre.

Carsten Anker var godt kjent med både utenrikspolitikk og London. Som direktør i Det dansk-asiatiske kompani var han vel bevandret med både utenrikshandel og maktpolitikk. Carsten hadde besøkt London flere ganger i ungdomstiden med familien, og broren Peter ble senere dansk-norsk generalkonsul i London.

I København hadde Carsten Anker knyttet tette bånd til Christian Frederik. Anker ble rådgiver og venn med den unge prinsen. Da Christian Frederik kom til Norge som stattholder i mai 1813 var Anker en selvskreven kontakt, og da storpolitikken slo inn over Norges grenser i 1814 var det trygt å rådslå med Carsten Anker på Eidsvoll Verk. Og verket fikk dermed en nøkkelrolle, som sted for både Notabelmøtet 16. februar og Riksforsamlingen fra 10.april.

Men London-oppholdet skulle vise seg å bli tungt for Carsten Anker. Oppdraget var å fremforhandle en separatfred mellom Storbritannia og Norge, uavhengig av Sverige og de øvrige stormaktene. 26.mars fikk han møte med den britiske regjeringens førsteminister Lord Liverpool, og fikk tidlig vite at han ikke var ønsket i London så lenge Christian Frederik ledet an i Norge. Regjeringspartiet – «toryene» – ville stå fast ved sine traktater og sin støtte til Carl Johan. På alle fronter ble Anker møtt med avvisning, inntil han 4.april fikk møte kongens fetter, hertugen av Gloucester, som støttet opposisjonspartiet – «whigene». Han ble døråpner til resten av opposisjonen i parlamentet.

Men oppholdet i London skulle by på nye problemer. Flere britiske agenter og handelshus hadde fordringer på Carsten Anker, og en av demkrevde at Anker ble satt i gjeldsfengsel da Anker ikke kunne garantere for pengene. Det ble gjort, men etter få dager ble det ordnet kausjon av brødre Knudtzon fra Trondheim og handelshuset George Norman & Son. Debatter om Norge fulgte i parlamentet, samtidig som blokade av Norge ble satt i verk av London-regjeringen 29.april.

For nøyaktig 206 år siden, den 2. mai møtte Anker selve opposisjonslederen, grev Charles Grey, mannen som vi på te-pakningen kjenner som Earl Grey.

  • Portrett av Charles Gray av Samuel Cousins, etter original av Sir Thomas Lawrence. Foto: National Portrait Gallery London


Anker ga greven utfyllende kunnskap om den politiske situasjonen i Norge og om Riksforsamlingen på hans eget Eidsvoll verk. Den 10.mai holdt Earl Grey en tre timer lang tale i overhuset til støtte for Norge. Hovedargumentet var at siden kongen i København hadde løst Norge fra sin forbindelse, måtte folket selv bestemme landets framtid. Tory-ene protesterte og vant med sitt flertall. To dager senere var saken kommet til underhuset, men forslaget om å støtte Norges sak ble forkastet med stort flertall også her.

Norges sak var tapt i London, men Ankers innsats hadde sådd en tvil hos britene. Regjeringen satte derfor i gang undersøkelser for å finne ut mer om utviklingen i Norge. I juni sendte de først en spesialutsending for å undersøke nærmere, og måneden etter kommer offisielle utsendinger for å overtale Christian Frederik til å abdisere. Da krigen mot svenskene var i gang i juli, var britiske spioner på plass og rapporterte om det som skjedde.

Carsten Anker maktet ikke å overtale britene til separatfred, men satte Norge på kartet i Londons politiske sirkler. Han fortsatte sitt påvirkningsarbeid gjennom året 1814, til Carl Johans og svenskenes fortvilelse. Eidsvoll verk så han ikke igjen før året etter.

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 2. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1