<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Vår mann i London

DAGBOK 1814: Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

  • Portrett av Carsten Anker. Kopi av Chr. Kahrs 1869 etter en original av Christian August Lorentzen. Foto: Eidsvoll 1814 (Foto/Photo)
    Portrett av Carsten Anker. Kopi av Chr. Kahrs 1869 etter en original av Christian August Lorentzen. Foto: Eidsvoll 1814


Hvordan kunne det ha seg? Norge var ikke selvstendig stat våren 1814, og det tok normalt lang tid å etablere diplomatiske forbindelser og utnevne ambassadører. I den spente situasjonen hvor Norge gikk imot Kiel-traktaten og stormaktene, ville Christian Frederik som Norges regent likevel sende Anker til den britiske hovedstaden for å forhandle fredsbetingelser med britene uavhengig alle andre.

Carsten Anker var godt kjent med både utenrikspolitikk og London. Som direktør i Det dansk-asiatiske kompani var han vel bevandret med både utenrikshandel og maktpolitikk. Carsten hadde besøkt London flere ganger i ungdomstiden med familien, og broren Peter ble senere dansk-norsk generalkonsul i London.

I København hadde Carsten Anker knyttet tette bånd til Christian Frederik. Anker ble rådgiver og venn med den unge prinsen. Da Christian Frederik kom til Norge som stattholder i mai 1813 var Anker en selvskreven kontakt, og da storpolitikken slo inn over Norges grenser i 1814 var det trygt å rådslå med Carsten Anker på Eidsvoll Verk. Og verket fikk dermed en nøkkelrolle, som sted for både Notabelmøtet 16. februar og Riksforsamlingen fra 10.april.

Men London-oppholdet skulle vise seg å bli tungt for Carsten Anker. Oppdraget var å fremforhandle en separatfred mellom Storbritannia og Norge, uavhengig av Sverige og de øvrige stormaktene. 26.mars fikk han møte med den britiske regjeringens førsteminister Lord Liverpool, og fikk tidlig vite at han ikke var ønsket i London så lenge Christian Frederik ledet an i Norge. Regjeringspartiet – «toryene» – ville stå fast ved sine traktater og sin støtte til Carl Johan. På alle fronter ble Anker møtt med avvisning, inntil han 4.april fikk møte kongens fetter, hertugen av Gloucester, som støttet opposisjonspartiet – «whigene». Han ble døråpner til resten av opposisjonen i parlamentet.

Men oppholdet i London skulle by på nye problemer. Flere britiske agenter og handelshus hadde fordringer på Carsten Anker, og en av demkrevde at Anker ble satt i gjeldsfengsel da Anker ikke kunne garantere for pengene. Det ble gjort, men etter få dager ble det ordnet kausjon av brødre Knudtzon fra Trondheim og handelshuset George Norman & Son. Debatter om Norge fulgte i parlamentet, samtidig som blokade av Norge ble satt i verk av London-regjeringen 29.april.

For nøyaktig 206 år siden, den 2. mai møtte Anker selve opposisjonslederen, grev Charles Grey, mannen som vi på te-pakningen kjenner som Earl Grey.

  • Charles Grey (Foto/Photo)
    Portrett av Charles Gray av Samuel Cousins, etter original av Sir Thomas Lawrence. Foto: National Portrait Gallery London


Anker ga greven utfyllende kunnskap om den politiske situasjonen i Norge og om Riksforsamlingen på hans eget Eidsvoll verk. Den 10.mai holdt Earl Grey en tre timer lang tale i overhuset til støtte for Norge. Hovedargumentet var at siden kongen i København hadde løst Norge fra sin forbindelse, måtte folket selv bestemme landets framtid. Tory-ene protesterte og vant med sitt flertall. To dager senere var saken kommet til underhuset, men forslaget om å støtte Norges sak ble forkastet med stort flertall også her.

Norges sak var tapt i London, men Ankers innsats hadde sådd en tvil hos britene. Regjeringen satte derfor i gang undersøkelser for å finne ut mer om utviklingen i Norge. I juni sendte de først en spesialutsending for å undersøke nærmere, og måneden etter kommer offisielle utsendinger for å overtale Christian Frederik til å abdisere. Da krigen mot svenskene var i gang i juli, var britiske spioner på plass og rapporterte om det som skjedde.

Carsten Anker maktet ikke å overtale britene til separatfred, men satte Norge på kartet i Londons politiske sirkler. Han fortsatte sitt påvirkningsarbeid gjennom året 1814, til Carl Johans og svenskenes fortvilelse. Eidsvoll verk så han ikke igjen før året etter.

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 2. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.