Georg Sverdrup var opprinnelig trønder, og studerte i Trondheim, Göttingen og København før han ble tilsatt som lærer ved Christiania (nå Oslo) katedralskole i 1799. I 1803 fikk han lærerpost og senere professorat i København, og opplevde blant annet det dramatiske bombardementet av byen i 1807 som fikk Danmark og Norge inn i Napoleonskrigene. Men Sverdrup ville tilbake til Norge og ble tilsatt som professor i gresk og latin i det nye universitet i Norge – Det kongelige Frederiks universitet i Christiania i 1813.
Georg Sverdrup tok tidlig del i den politiske revolusjonen i Norge i 1814. Allerede 14.februar var han i møte hos sorenskriver Christian Magnus Falsen på gården Vollebekk, sammen med Ludvig Platou, Peder Anker og Johan Gunder Adler. Her ble han forevist et grunnlovsutkast som senere samme året skulle danne grunnlaget for lovarbeidet på Eidsvoll.
To dager senere møtte han på Notabelmøtet hos Carsten Anker på Eidsvoll Verk. Og Sverdrup er den som gis æren for å ha overtalt Christian Frederik til å forkaste enevoldsmakt og arverett til fordelt for folkerettslige prinsipper for Norges del i 1814. Når prinsen spurte Sverdrup om ikke han skulle kreve tronen som sin arv, sa Sverdrup at når kongen av Danmark hadde frasagt seg sin trone måtte folket I debattene i Rikssalen var han en viktig representant for selvstendighetslinja. Norge skulle være et fritt, uavhengig og udelelig rike som det heter grunnloven. Han var også en som sverget til hver enkelt borgers offervilje – ville man ha full selvstendighet for Norge, måtte hver nordmann ofre noe.
-
MATTISES: I løpet av Riksforsamlingen bodde Georg Sverdrup på Mattises, sammen med blant andre sin politiske våpendrager Christian Magnus Falsen Foto: Alf Toftner /Akershusdatabasen
I løpet av Riksforsamlingen bodde han på Mattises, sammen med blant andre sin politiske våpendrager Christian Magnus Falsen, seinere kjent som Grunnlovens far. Selv om det kom klager på innkvarteringen for andre eidsvollsmenn, er det ikke kjent at Sverdrup var misfornøyd med boforholdene. Kort vei til hovedbygningen på verket, var det også.
Til tross for at han var akademiker sjøl, var han ikke glad for lange intellektuelle utredninger. Særlig var han kritisk mot den seinere Eidsvollspresten Nicolai Wergeland, som med sine akademiske foredrag med sitater på flere utilgjengelige språk ble hakkekylling for mange i løpet av Riksforsamlingen.
17. mai ble Georg Sverdrups store dag. Først fikk han lede kongevalget og da Christian Frederik var enstemmig valgt etter alle representantenes muntlige votum, kunne han erklære følgende:
Reist er altsaa inden Norges Enemærke Norges gamle Kongestol, som Adelstener og Sverrer beklædte, og hvorfra de med Viisdom og Kraft styrede gamle Norge.
Til tross for sin innsats under Riksforsamlingen og at han var utnevnt som Christian Frederiks minister for utdanningssaker våren 1814, spilte Sverdrup en mindre rolle politisk i tida etter Riksforsamlingen. Om sommeren dro han til København for å kjøpe flere bøker til universitetets boksamling, og gjorde seg utilgjengelig for valget til det ekstraordinære stortinget om høsten.
Vel var han stortingsrepresentant og endog president i 1818, men fra å være en viktig ideolog og «game changer» i forhold til Norges selvstendighet i 1814, ble han heller en institusjonsbygger i de første årene av Norges spede start som moderne stat. Som professor, Norges første universitetsbibliotekar og som museumsmann, utviklet han kultur- og utdannings-Norge på andre måter. I 1999 åpnet Universitetet i Oslo det nye store biblioteksbygget på Blindern som fikk navnet Georg Sverdrups hus.
Men dagene på Mattises og Eidsvoll verk var likevel de viktigste med tanke på Norges framtid. Gratulerer med dagen, Georg Sverdrup!
Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 25. april 2020.
