Hopp til hovedinnhold

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

DAGBOK 1814: Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

  • Prins Christian Frederik, norsk konge 1814, dansk konge 1839-1848. Maleri av J. L. Lund, 1813; Eidsvoll 1814. Det fine portrettet er utstilt i Wergelands Hus, Foto: Eidsvoll 1814

Skulle vi ha ganske detaljerte bestemmelser om departementer og ministre, med et relativt selvstendig og ansvarlig statsråd, eller skulle kongen utnevne og styre regjeringa etter eget skjønn?

Wedel hadde ønsket det første. Falsen og flertallet det siste, så slik ble det. I debatten hørtes faktisk en enslig stemme for å innføre parlamentarisme: Gregers Winther Wulfsberg, byfogd i Moss, ville at Stortinget skulle utnevne statsrådet. Folkestyret måtte også omfatte den utøvende makt. Men mossekråka stod alene om dette radikale, demokratiske prinsippet. Parlamentarismen måtte vente på reelt gjennomslag til 1884/1905, og kom ikke inn i Grunnlovens tekst før i 2007!

I etasjen under satt en mann som var glad for at det tross alt ble igjen en god del av kongemakten: han som regnet med å få den, den danske prinsen Christian Frederik. Han var ikke til stede under debattene, men holdt seg altså tett på, der han midlertidig styrte riket fra Eidsvollsbygningen. «Det er saa surt Arbejde at regiere at man ej bør gjøre det endnu ubehageligere eller besværligere ved Indskrænkninger som ingensteds have hiemme […],» hadde han skrevet i en merknad til konstitusjonskomiteens forslag.

Christian Frederik hadde kommet til Norge året før på innstendige oppfordringer ikke minst fra sin gamle venn Carsten Anker, som her i landet ble en viktig rådgiver. Den mye eldre nordmannen hadde under lange år i København knyttet tette bånd til den unge prinsens familie, og dette forholdet gav bakgrunnen for stadig viktigere møter på Eidsvoll Verk. I Danmark ble Christian Frederik lenge holdt unna viktige politiske posisjoner av fetteren, kong Frederik 6. Men i Norge fikk han brått en hovedrolle. Og reelt var han også arving til den danske kronen, for kongen fikk aldri sønner i ekteskap.

Spillet om Norge i 1814 ble også et opprivende personlig drama for Christian Frederik. Han var fanebæreren for det norske opprøret vinteren og våren, ble 17. mai-kongen på Eidsvoll, led ydmykende tap i krigen mot svenskene sommeren 1814, men reddet stumpene og Grunnloven for Norge i Mossekonvensjonen mot å ofre sin egen kongstanke. Om høsten abdiserte den slagne mannen så snart Stortinget var vel på plass, seilte hjem til Danmark og så aldri Norge igjen. Seinere ble vår første konstitusjonelle konge Danmarks siste eneveldige konge som Christian 8. i 1839, men det er en annen historie … Norske historikere har vært sterkt uenige om Christian Frederiks rolle i 1814. Under 2014-jubileet fikk han mye kred – og ny statue foran Stortinget.

I disse tidlige maidagene hadde prinsen allerede fått mye uro i magen, og det var andre ting enn diskusjonene i Rikssalen om grunnlovsparagrafene som holdt ham våken. Forsvaret mot et svensk angrep måtte forberedes, og vi kan vel røpe at det stod skralt til. Og det kom brev fra utlandet. Stygge brev, med mektige avsendere, som bad Christian Frederik være så grei å respektere Kieltraktaten. 4. mai kom et slikt fra den danske kongens kommisærer, med beskjed om å overlevere de norske festningene og andre statseiendommer til den svenske kongens representanter. Christian Frederik holder seg kjekk i dagboka (her i dansk oversetting etter fransk original): «[…] ligesaalidt som Kongen af Danmark kan vente sig Lydighed hos det norske Folk efter (uden nogetsomhelst Forbehold) at have løst det fra sin Ed, ligesaalidt staar det i min Magt som Regent i Riget at tage Hensyn til denne Opfordring […]». Det ville være å «æreløst» forbryte seg mot sine «Pligter imod et uafhængigt og velsindet Folk». Men det spørs nok om ikke en hemmelig tvil på realismen i prinsens norske eventyr allerede skrapte illevarslende med klørne.

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 7. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1