<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

DAGBOK 1814: Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

  • Prins Christian Frederik, norsk konge 1814, dansk konge 1839-1848. Maleri av J. L. Lund, 1813; Eidsvoll 1814. Det fine portrettet er utstilt i Wergelands Hus, Foto: Eidsvoll 1814 (Foto/Photo)
    Prins Christian Frederik, norsk konge 1814, dansk konge 1839-1848. Maleri av J. L. Lund, 1813; Eidsvoll 1814. Det fine portrettet er utstilt i Wergelands Hus, Foto: Eidsvoll 1814

Skulle vi ha ganske detaljerte bestemmelser om departementer og ministre, med et relativt selvstendig og ansvarlig statsråd, eller skulle kongen utnevne og styre regjeringa etter eget skjønn?

Wedel hadde ønsket det første. Falsen og flertallet det siste, så slik ble det. I debatten hørtes faktisk en enslig stemme for å innføre parlamentarisme: Gregers Winther Wulfsberg, byfogd i Moss, ville at Stortinget skulle utnevne statsrådet. Folkestyret måtte også omfatte den utøvende makt. Men mossekråka stod alene om dette radikale, demokratiske prinsippet. Parlamentarismen måtte vente på reelt gjennomslag til 1884/1905, og kom ikke inn i Grunnlovens tekst før i 2007!

I etasjen under satt en mann som var glad for at det tross alt ble igjen en god del av kongemakten: han som regnet med å få den, den danske prinsen Christian Frederik. Han var ikke til stede under debattene, men holdt seg altså tett på, der han midlertidig styrte riket fra Eidsvollsbygningen. «Det er saa surt Arbejde at regiere at man ej bør gjøre det endnu ubehageligere eller besværligere ved Indskrænkninger som ingensteds have hiemme […],» hadde han skrevet i en merknad til konstitusjonskomiteens forslag.

Christian Frederik hadde kommet til Norge året før på innstendige oppfordringer ikke minst fra sin gamle venn Carsten Anker, som her i landet ble en viktig rådgiver. Den mye eldre nordmannen hadde under lange år i København knyttet tette bånd til den unge prinsens familie, og dette forholdet gav bakgrunnen for stadig viktigere møter på Eidsvoll Verk. I Danmark ble Christian Frederik lenge holdt unna viktige politiske posisjoner av fetteren, kong Frederik 6. Men i Norge fikk han brått en hovedrolle. Og reelt var han også arving til den danske kronen, for kongen fikk aldri sønner i ekteskap.

Spillet om Norge i 1814 ble også et opprivende personlig drama for Christian Frederik. Han var fanebæreren for det norske opprøret vinteren og våren, ble 17. mai-kongen på Eidsvoll, led ydmykende tap i krigen mot svenskene sommeren 1814, men reddet stumpene og Grunnloven for Norge i Mossekonvensjonen mot å ofre sin egen kongstanke. Om høsten abdiserte den slagne mannen så snart Stortinget var vel på plass, seilte hjem til Danmark og så aldri Norge igjen. Seinere ble vår første konstitusjonelle konge Danmarks siste eneveldige konge som Christian 8. i 1839, men det er en annen historie … Norske historikere har vært sterkt uenige om Christian Frederiks rolle i 1814. Under 2014-jubileet fikk han mye kred – og ny statue foran Stortinget.

I disse tidlige maidagene hadde prinsen allerede fått mye uro i magen, og det var andre ting enn diskusjonene i Rikssalen om grunnlovsparagrafene som holdt ham våken. Forsvaret mot et svensk angrep måtte forberedes, og vi kan vel røpe at det stod skralt til. Og det kom brev fra utlandet. Stygge brev, med mektige avsendere, som bad Christian Frederik være så grei å respektere Kieltraktaten. 4. mai kom et slikt fra den danske kongens kommisærer, med beskjed om å overlevere de norske festningene og andre statseiendommer til den svenske kongens representanter. Christian Frederik holder seg kjekk i dagboka (her i dansk oversetting etter fransk original): «[…] ligesaalidt som Kongen af Danmark kan vente sig Lydighed hos det norske Folk efter (uden nogetsomhelst Forbehold) at have løst det fra sin Ed, ligesaalidt staar det i min Magt som Regent i Riget at tage Hensyn til denne Opfordring […]». Det ville være å «æreløst» forbryte seg mot sine «Pligter imod et uafhængigt og velsindet Folk». Men det spørs nok om ikke en hemmelig tvil på realismen i prinsens norske eventyr allerede skrapte illevarslende med klørne.

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 7. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.