<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

DAGBOK 1814: I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

  • FEIRING JERNVERK: Overdelen er en enkel kubisk form, underdelen er en litt større kube som har buet forstykke, m/doble dører. Denne ovnsmodellen er typisk for Feiring verk, og det sto antageligvis slike ovner i mange rom i Eidsvollsbygningen. (Foto/Photo)
    FEIRING JERNVERK: Overdelen er en enkel kubisk form, underdelen er en litt større kube som har buet forstykke, m/doble dører. Denne ovnsmodellen er typisk for Feiring verk, og det sto antageligvis slike ovner i mange rom i Eidsvollsbygningen.

I dag ser vi relativt få, men til gjengjeld viktige, vitnesbyrd fra jernverkstida på Eidsvoll verk. Foruten Eidsvollsbygningen, en av paviljongene, krutthuset og slagghaugene, fantes det over tretti bruksbygninger og boliger som utgjorde jernverket i sin fulle tyngde. Smier, hammerbygninger, køllagre, boder og den mektige masovnen hvor jernmalmen ble smeltet, ga området en helt annen ramme enn vi kan sanse nå i 2020. En kan lure på hvordan svovellukt og hammerslag påvirket grunnlovsdebattene.

Jernverket ved Andelva hadde allerede en lang historie bak seg i 1814. I 1624 vet vi at det startet opp, og det var behovet for jern i den danske krigsindustrien som var viktigste drivkraft. Christian IV var konge og var tungt involvert i Trettiårskrigen på kontinentet. Det gikk dårlig og mye ble gjort for å bedre krigsmakten gjennom våpenproduksjonen. Der skulle jernverkene i Norge spille en viktig rolle.

Jernproduksjonen fikk en trang start på Eidsvoll, selv med kongens vilje i ryggen. Først ble det drevet som interessentskap med en rekke eiere, innimellom med kongen som delaktig eier selv. Flere ganger var det utenlandske investorer og utviklere involvert, som brødrene Marselis og fyrsten av Kurland. Først med overdragelsen til Heinrich von Schlanbusch i 1688 kom verket på private hender. Men verkets kopling til konge og stat fortsatte – Schlanbusch var samtidig øverste tilsynsmyndighet for bergverkene i Norge. Tida fram til 1750 var gullalderen, men usikre tider satte inn etter siste Schlanbusch solgte verket cirka 1780.

Med Carsten Ankers kjøp av Eidsvoll jernverk i 1794 begynte verket sin siste fase, som var en berg-og-dal-bane rent driftsmessig. Det var status å eie et jernverk, og mange gikk på et kalkulert tap ved et slikt kjøp. Det kunne mange fra handels- og industrieliten i Norge koste på seg på grunn av de enorme gevinstene fra salg av trelast til Storbritannia. Slektningene til Carsten Anker var blant disse. Både Bærum (eid av fetter Peder), Moss og Hakadal (begge eid av fetter Bernt), gikk tidvis med store underskudd subsidiert av plankeeksporten. Statusen var også knyttet til at jernverkene ble internasjonale teknologisentre. Britiske og svenske ovnsmestre og tyske smeder ble importert for å styrke kompetansen i jernproduksjonen i Norge, og jernverkseierne byttet mannskap seg imellom for å lære opp sine egne i siste tids teknologiske utvikling.

Carsten Anker hadde ikke samme store inntekter fra trelasteksport som sine fettere, og fikk overtatt et verk med store utfordringer. Han ble en entreprenør for videreutvikling av jernverket, og hadde gode forbindelser til regjeringen i København som mangeårig byråkrat i viktige posisjoner. Anlegget ved Andelva ble helt fornyet og nye hammere installert, og Feiring ble opprettet som egen avdeling i 1799 (i drift fra 1806) med egen masovn. Men krig og lavkonjunktur, særlig etter 1807, skapte nedgangstid og økonomisk tap.

Dessverre gikk det ikke bra i årene etter 1814 heller. Lav kjøpekraft, usikkerhet i markedet og nye tollbarrierer fortsatte nedgangstidene. I 1822 gikk Carsten Anker konkurs og måtte flytte fra verket. Han døde på Biri to år senere.

Det viktigste som skjedde på Eidsvoll verk var at Grunnloven ble skrevet der i 1814. Men industrihistoria må også huskes. Dette vil Eidsvoll 1814 bøte på når vi får jernverksmodellen vår på plass, forhåpentligvis i løpet av året. Med 2 x 2,6 meter med topografisk tilslipt iddefjordsgranitt som fundament og over 30 miniatyrbygninger i bronse, gleder vi oss til å vise fram «seks tonn med industrihistorieformidling fra Eidsvoll verk» i løpet av 2020.

  • Fra avdukingen av jernverksmodellen: F.v. Bård Frydenlund–direktør ved Eidsvoll 1814, Erik Jondell–tidligere direktør ved Eidsvoll 1814, JOhn-Erik Vika–ordfører i Eidsvoll kommune (Foto/Photo)
    1/1
    Fra avdukingen av jernverksmodellen: F.v. Bård Frydenlund–direktør ved Eidsvoll 1814, Erik Jondell–tidligere direktør ved Eidsvoll 1814, JOhn-Erik Vika–ordfører i Eidsvoll kommune

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 9. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.