<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

DAGBOK 1814: Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

  • KONSTITUSJONSKOMITEENS VÆRELSE: Forsamlingen måtte få forslag fra fagkomiteer som utgangspunkt for debattene, det skjønte de med en gang. Den viktigste var konstitusjonskomiteen. Foto: Haakon Harriss,
Eidsvoll 1814 (Foto/Photo)
    KONSTITUSJONSKOMITEENS VÆRELSE: Forsamlingen måtte få forslag fra fagkomiteer som utgangspunkt for debattene, det skjønte de med en gang. Den viktigste var konstitusjonskomiteen. Foto: Haakon Harriss, Eidsvoll 1814

Så det ble som på Stortinget: Forsamlingen måtte få forslag fra fagkomiteer som utgangspunkt for debattene, det skjønte de med en gang. Den viktigste var konstitusjonskomiteen. På dagens dato 30. april hadde den et fullstendig utkast klart. Det lille, medbrakte boktrykkeriet, «feltpressen», arbeidet for treigt til å mangfoldiggjøre sakspapirene. Så nå måtte eidsvollsmennene fordele seg i grupper rundt i bygningen og skrive av med penn og blekk etter diktat.

Det hadde vært konkurranse om å være blant de 15 som ble valgt inn i konstitusjonskomiteen, og misunnelsen var tydelig hos flere som ikke nådde opp. Om vi ser på sammensetningen, er det for det første slående at praktisk talt hele komiteen bestod av embetsmenn: jurister, prester og offiserer. Det eneste unntaket, verkseier Jacob Aall, hadde også teologiutdanning fra København, om han ikke var ordinert prest. Minst like interessant er det at også opposisjonen fikk plass; her var ledende representanter for unionspartiet med: Wedel, Wergeland, Jacob Aall. Christian Frederik kommenterte i brev til Carsten Anker:

«[…] det er ikke uhensigtsmæssigt, at disse Personer ere i Commitéen. Der drøftes da alt des nøjagtigere, og det velsindede Parti [dvs. «selvstendighetspartiet»] har umiskiendelig stor Overvægt saa vel i denne som i Forsamlingen i Almindelighed.

Rundt samme bord satt noen av selvstendighetspartiets fremste menn, som Georg Sverdrup og ikke minst Christian Magnus Falsen, som ble komiteens president.

I komiteen var flere som var godt forberedte til oppgaven: De kjente de nye grunnlovene fra Frankrike, USA og andre land, og de kjente den juridiske faglitteraturen. En som særlig utmerket seg, var byfogd og sorenskriver Christian Adolph Diriks, som Jacob Aall karakteriserte slik: 

Diriks var som Comiteens Lexicon med Hensyn til andre Landes Constitutionsformer. Saasnart en Paragraph kom under Behandling, vidste han, hvorledes Sætningen var formet i andre Constitutioner, og hans lykkelige Hukommelse og store Lovkundskab, kom Forsamlingen herligen tilpas.

Noen hadde med seg hele eller delvise utkast til en norsk grunnlov, og mange andre forslag var sendt inn som grunnlag for arbeidet. De to mest gjennomarbeidete utkastene var skrevet av henholdsvis Falsen (sammen med Johan Gunder Adler) og Nicolai Wergeland. Falsens var trykt opp på forhånd og ble delt ut til alle. Wergeland holdt sitt eget for seg selv som grunnlag for enkeltforslag undervegs, og i et brev omtaler han det – helt misvisende – nærmest som en hastverkskladd «kastet på papiret»:

Det fornemste Hjælpemiddel, Commiteen under Udarbeidelsen betjente sig af, var Falsens og Adlers trykte Skrift, som ventelig er dig bekjendt. Den svenske Constitution af 1809 blev ogsaa hyppigen raadspurgt. Saa har man og gjennemlæst og tildeels benyttet et Antal Constitutions-Forslag, indsendte, deels af Rigsforsamlings-Medlemmer, deels af andre benævnte og ubeævnte Forfattere. Ogsaa jeg maatte frem med mit, skjønt jeg blot havde kastet det paa Papiret til egen Veiledning og ikke agtede, hverken at oplæse eller indlevere det, saasom det syntes mig ikke at have den tilbørlige Udførlighed og strenge Orden for et saadant Øiemed. Imidlertid er Commiteens Udkast til Norges Grundlov i det Hele bleven saaledes, som jeg havde afridset mig den, og endogsaa i mange Enkeltheder aldeles overeensstemmende med mit, […].

Komiteen hadde begynt sterkt, med å formulere en «minigrunnlov» i form av elleve «grunnsetninger» det første de gjorde. Og sannelig holdt de tempoet oppe slik at et komplett grunnlovsforslag var klart i løpet av et par uker. Så kunne forsamlingen gå løs på det, og mye skulle skje her også fram mot 17. mai…

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 30. april 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.