-
KONSTITUSJONSKOMITEENS VÆRELSE: Forsamlingen måtte få forslag fra fagkomiteer som utgangspunkt for debattene, det skjønte de med en gang. Den viktigste var konstitusjonskomiteen. Foto: Haakon Harriss, Eidsvoll 1814
Så det ble som på Stortinget: Forsamlingen måtte få forslag fra fagkomiteer som utgangspunkt for debattene, det skjønte de med en gang. Den viktigste var konstitusjonskomiteen. På dagens dato 30. april hadde den et fullstendig utkast klart. Det lille, medbrakte boktrykkeriet, «feltpressen», arbeidet for treigt til å mangfoldiggjøre sakspapirene. Så nå måtte eidsvollsmennene fordele seg i grupper rundt i bygningen og skrive av med penn og blekk etter diktat.
Det hadde vært konkurranse om å være blant de 15 som ble valgt inn i konstitusjonskomiteen, og misunnelsen var tydelig hos flere som ikke nådde opp. Om vi ser på sammensetningen, er det for det første slående at praktisk talt hele komiteen bestod av embetsmenn: jurister, prester og offiserer. Det eneste unntaket, verkseier Jacob Aall, hadde også teologiutdanning fra København, om han ikke var ordinert prest. Minst like interessant er det at også opposisjonen fikk plass; her var ledende representanter for unionspartiet med: Wedel, Wergeland, Jacob Aall. Christian Frederik kommenterte i brev til Carsten Anker:
«[…] det er ikke uhensigtsmæssigt, at disse Personer ere i Commitéen. Der drøftes da alt des nøjagtigere, og det velsindede Parti [dvs. «selvstendighetspartiet»] har umiskiendelig stor Overvægt saa vel i denne som i Forsamlingen i Almindelighed.
Rundt samme bord satt noen av selvstendighetspartiets fremste menn, som Georg Sverdrup og ikke minst Christian Magnus Falsen, som ble komiteens president.
I komiteen var flere som var godt forberedte til oppgaven: De kjente de nye grunnlovene fra Frankrike, USA og andre land, og de kjente den juridiske faglitteraturen. En som særlig utmerket seg, var byfogd og sorenskriver Christian Adolph Diriks, som Jacob Aall karakteriserte slik:
Diriks var som Comiteens Lexicon med Hensyn til andre Landes Constitutionsformer. Saasnart en Paragraph kom under Behandling, vidste han, hvorledes Sætningen var formet i andre Constitutioner, og hans lykkelige Hukommelse og store Lovkundskab, kom Forsamlingen herligen tilpas.
Noen hadde med seg hele eller delvise utkast til en norsk grunnlov, og mange andre forslag var sendt inn som grunnlag for arbeidet. De to mest gjennomarbeidete utkastene var skrevet av henholdsvis Falsen (sammen med Johan Gunder Adler) og Nicolai Wergeland. Falsens var trykt opp på forhånd og ble delt ut til alle. Wergeland holdt sitt eget for seg selv som grunnlag for enkeltforslag undervegs, og i et brev omtaler han det – helt misvisende – nærmest som en hastverkskladd «kastet på papiret»:
Det fornemste Hjælpemiddel, Commiteen under Udarbeidelsen betjente sig af, var Falsens og Adlers trykte Skrift, som ventelig er dig bekjendt. Den svenske Constitution af 1809 blev ogsaa hyppigen raadspurgt. Saa har man og gjennemlæst og tildeels benyttet et Antal Constitutions-Forslag, indsendte, deels af Rigsforsamlings-Medlemmer, deels af andre benævnte og ubeævnte Forfattere. Ogsaa jeg maatte frem med mit, skjønt jeg blot havde kastet det paa Papiret til egen Veiledning og ikke agtede, hverken at oplæse eller indlevere det, saasom det syntes mig ikke at have den tilbørlige Udførlighed og strenge Orden for et saadant Øiemed. Imidlertid er Commiteens Udkast til Norges Grundlov i det Hele bleven saaledes, som jeg havde afridset mig den, og endogsaa i mange Enkeltheder aldeles overeensstemmende med mit, […].
Komiteen hadde begynt sterkt, med å formulere en «minigrunnlov» i form av elleve «grunnsetninger» det første de gjorde. Og sannelig holdt de tempoet oppe slik at et komplett grunnlovsforslag var klart i løpet av et par uker. Så kunne forsamlingen gå løs på det, og mye skulle skje her også fram mot 17. mai…
Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 30. april 2020.
