<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Uenige til Dovre faller

DAGBOK 1814: Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige omsvært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.

  • NASJONALSANG: «Mange opplevde ei sterk stund under avsynging av «Ja, vi elsker» klokka 13 på 17. mai 2020. Vi så ikke alle de andre, kjenner ikke de fleste og liker langt fra alle, men kjenner likevel et fellesskap. Det er fullt av motsetninger, men rommer samhold. Her fra Eidsvollbygningen med ordfører John-Erik Vika, stortingspresident Tone W. Trøen og skuespiller Jan Gunnar Røise. Foto: Eivind Garberg Bjerke (Foto/Photo)
    NASJONALSANG: «Mange opplevde ei sterk stund under avsynging av «Ja, vi elsker» klokka 13 på 17. mai 2020. Vi så ikke alle de andre, kjenner ikke de fleste og liker langt fra alle, men kjenner likevel et fellesskap. Det er fullt av motsetninger, men rommer samhold. Her fra Eidsvollbygningen med ordfører John-Erik Vika, stortingspresident Tone W. Trøen og skuespiller Jan Gunnar Røise. Foto: Eivind Garberg Bjerke


Vi har funnet måter å håndtere uenighet og konflikt på som ikke river i stykker dette fellesskapet, sjøl om det ofte kan rive i det. Det handler om noen spilleregler, og da passer det godt at vi feirer nasjonen og landet på dagen for grunnreglene, dem vi fikk i sin første form i 1814. Demokrati, rettsstat, menneskerettigheter og felles institusjoner er helt avgjørende som grunnmur. Men ikke nok. Det må også til en opplevelse av at dette fellesskapet faktisk betyr noe og at vi hører til i det. Slik at vi bryr oss. Systemet har ei følelsesside, og følelsene er som kjent like motstridende som meningene.

En levende konstitusjon handler også om praksis, om en demokratisk kultur som ikke bare kan vedtas. Samholdet må forankres i tusen grå hverdagshandlinger, for der flere faller ut, eller dyttes ut, og der færre bryr seg, får vi dårligere og svakere samfunn. I krisetider som nå ser vi dem særlig godt, verden over, men det er en fare i alle. Det var også mange hos oss som ikke kjente varmen i samholdet søndag. Og for noen er 17. mai aldri en god dag. 

Da Riksforsamlingen på Eidsvoll gikk mot slutten, var det også noen som så farene. Den ytre, naturligvis: Krigstrusselen hang over en opprørsstat som hadde trosset en mektigere nabo, stormaktenes vilje og en internasjonal avtale. Hvordan skulle det kunne gå bra? Også flertallet måtte kjenne på tvilen. Ville eidsvollsverket snart blåse over ende som et korthus? Men trusselen kom også innenfra: Det var djup splittelse i det nye norske lederskapet som hadde kampert og diskutert sammen i seks uker. Ofte var det umulig å skille mellom saklig uenighet, dårlig personkjemi og likefram bittert uvennskap. Opposisjonen følte seg overkjørt av flertallets meningstyranni og la mye skuffelse og motløshet ned i reisekistene sammen med skjortene nå 19. mai.

Dette konfliktnivået kunne bli farlig for alle i så usikre tider. Noe måtte de stå sammen om, skulle den nye staten ha en sjanse. Det var derfor den gamle marineoffiseren Jens Schou Fabricius etter at protokollen var underskrevet 20. mai, foreslo at de alle skulle danne «broderkjede» og gi hverandre sitt «Enige og tro, inntil Dovre faller». Ikke fordi de var enige om politikken, men til tross for at de hadde vært så uenige. Fordi situasjonen nå krevde samhold om det felles grunnlaget de hadde skapt.

Alle visste at dette ikke kunne bety at konfliktene skulle bli borte og alle skulle begynne å like hverandre. Umulig; å hevde harmoni på den måten ville være skjærende falskt. Diktaturer kan dyrke den typen harmoni med snorrette tellekanter og perfekte paradeformasjoner. Frie samfunn anerkjenner motsetningene og alt de skaper av rufs og rusk. Jo mer demokratiske de blir, desto mer må de lære seg å håndtere stadig nye konflikter på en åpen og sivilisert måte. Som det ofte blir sagt: Demokratiet er i sitt vesen et uenighetsfellesskap. Frodig og fargerikt på sitt beste, men det er ikke slett ikke alltid like vakkert. Dét utelukker ikke samhold i mangfoldet.

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 19. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.