<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Paragrafryttere i galopp

DAGBOK 1814: 4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

  • MIDELFART: Hans Christian Ulrik Midelfart 1772 - 1823. Maleri av P. Meidell, Eidsvoll 1814. Prost Midelfart var valgt inn fra Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag). Han er kanskje ikke blant de meste kjente eidsvollsmennene, men fortjener å huskes. På Eidsvoll stod han fram som en liberal humanist som forgjeves kjempet for religionsfrihet i Grunnloven. Ellers var hovedinteressen folkeopplysning og skolevesen. Foto: Eidsvoll 1814. (Foto/Photo)
    MIDELFART: Hans Christian Ulrik Midelfart 1772 - 1823. Maleri av P. Meidell, Eidsvoll 1814. Prost Midelfart var valgt inn fra Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag). Han er kanskje ikke blant de meste kjente eidsvollsmennene, men fortjener å huskes. På Eidsvoll stod han fram som en liberal humanist som forgjeves kjempet for religionsfrihet i Grunnloven. Ellers var hovedinteressen folkeopplysning og skolevesen. Foto: Eidsvoll 1814.


Noe av tempoet blir ofte tilskrevet kontant og effektiv møteledelse fra de to presidentene i forsamlingen i disse ukene: først Diriks og deretter Falsen, begge jurister med nøkkelroller i konstitusjonskomiteen.

Monarkiet og selvstendigheten ble formulert aller først, i paragraf 1, og så kom turen til religionsspørsmålet i paragraf 2. Det hadde vært oppe en gang før, som en av grunnsetningene. Og mye av det samme gjentok seg nå: Det som hadde begynt med et forslag om en paragraf om religionsfrihet, endte med en serie påbud (for statskirkemedlemmer) og forbud (jesuitter, munkeordener og jøder). Rett nok satt det igjen en passus om frihet for andre midt i – men også den skulle forsvinne til slutt, strøket i stillhet av redaksjonskomiteen.

Hvordan kunne dette skje? Lenge var det vanlig å gi konservative bønder og mørkemenn fra kirka mye av skylda for utfallet – sammen med hastverket. Denne forestillingen tok idéhistoriker Morten Harket et endelig oppgjør med i boka Paragrafen fra 2014. For det første var saken grundig forberedt. For det andre var noen av de mest skarpskodde og ellers liberale representantene de virkelige driverne bak forbudet, folk som Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og Nicolai Wergeland fra konstitusjonskomiteen, støttet av Christie i plenumsdebattene. Her representerte de så å si vrangsida av arven fra opplysningstida, da ikke minst spørsmålet om jødenes stilling ble heftig debattert i mange land. Noen steder endte det med frihetsreformer og mindre diskriminering, for eksempel i Danmark. I Norge vant fordommene. Motstanden mot jesuitter og munkeordener var også på sin måte en arv fra revolusjonstida, en politikk kjent ikke bare fra det revolusjonære Frankrike, men også fra det
opplyste eneveldet i katolske riker som Spania og Portugal med sine imperier.

«Israeliterne, som have hele Jorden til Fædreland, kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog på Kloden,» hadde Nicolai Wergeland erklært. Sønnen Henrik tok seinere kampen for å rette opp skaden. Men også på Eidsvoll var det stemmer for toleranse og religionsfrihet, og de bør huskes. Det var Wedel. Det var prost Peter Ulrik Magnus Hount, som kalte siste del av paragraf 2 «afskyelig intollerant». Det var ikke minst Hans Christian Ulrik Midelfart, som omtales slik av medrepresentant Jacob Aall: 

Prosten Midelfart var i Comiteen som i Rigsforsamlingen en human Forsvarer af liberale Anskuelser med hensyn til de Paragrapher i Grundloven, som angaae den herskende Religion, og det var ikke hans Skyld, om disse tildeels fik en Form, der afviger fra den liberale Aand, som gaaer igjennem Grundlovens Bud.

Så rakk man i tillegg å slåss om det skulle stå at kongen alltid («stedse») skulle ha bekjent seg til lutheranismen, et tillegg med adresse ene og alene til den tidligere katolikken Carl Johan (vedtatt, tross ei haglskur av sarkasmer fra blant andre presten Grøgaard, som lurte på om vi heretter måtte lytte etter en trosbekjennelse i spebarnets første skrik); om det indirekte skulle åpnes for gjenforening med Danmark ved at kongen skulle kunne motta en annen krone (vedtatt, tross Wergelands «Hva Gud haver villet adskille, maa intet Menneske tilsammenføje»); om kirkegodset, der bøndenes klasseopprør led nederlag. De ville at prestegårdsjorda skulle selges til bønder og prestene settes på fast pengelønn. Bondehøvdingen Theis Lundegaard skulle komme sterkt tilbake i nye basketak, så han skal vi få høre mer om …

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 5. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.