<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

DAGBOK 1814: Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

  • SUPPE: «Kjød-Suppe med Hvidkaal i, omtrent skaaren saaledes som Rødkaal pleier at være skaaren» – slik beskriver sorenskriver Koren en av rettene ved prinsens taffel på Eidsvoll. I jubileumsåret 2014 var 1814-suppa årets bestselger. Foto: Eidsvoll 1814 (Foto/Photo)
    SUPPE: «Kjød-Suppe med Hvidkaal i, omtrent skaaren saaledes som Rødkaal pleier at være skaaren» – slik beskriver sorenskriver Koren en av rettene ved prinsens taffel på Eidsvoll. I jubileumsåret 2014 var 1814-suppa årets bestselger. Foto: Eidsvoll 1814

Lenge var representantenes brev og dagbøker hovedkildene til vår kunnskap om mat og drikke på Eidsvoll, som for så mye annet rundt dagliglivet her. De har formidlet inntrykket av «den evinnelige kalvesteken». Nicolai Wergeland kommenterte for eksempel allerede 18. april: 

Man beskylder os for, at vi allerede skulle have spist op otte Oxer. For mig, som ikke forstaaer mig paa Oeconomien, lader dette som en skammelig Bagtalelse, især, da en god ærlig Oxesteg sjelden lader sig tilsyne, medens de arme Kalve neppe faae Lov at fødes, førend de maae være baade Suppe og Steg.

Historiker Eli Fures nye arbeid med regnskapene til forsamlingen har gitt oss et mer komplett bilde – her har forvalter Arnesen spesifisert de fleste innkjøp, i hovedsak fra bønder i distriktet. Inntrykket fra dagbøkene står seg: Det gikk mye i kalv, med litt tilskudd av annet kjøtt og litte grann fisk. En kjøpte rett og slett det bøndene hadde å selge på denne tida av året. Til Verket ble det da trukket 150 kalver, 40 kviger, 14 kyr, 3 okser, 4 saubukker, 2 lam, 14 killinger og 4 gjess. Det meste til slakting på stedet, noe vi blant annet kan se av at en mengde huder ble solgt på auksjon etter Riksforsamlingen. Wergeland får støtte i sin klage over kjøttfattig spedkalv, for dyra kunne gå ned mot prisen for et snes egg. En og annen lekkerbisken i form av vilt kunne vanke: rype, storfugl, orrfugl og hare. Av andre varer var det blant annet store mengder rug til brødbaking, mens vi bare finner 70 kilo poteter i alt.

Mange spør om hvor mye eidsvollsmennene drakk, og noen reportasjer har nærmest gitt inntrykk av at Grunnloven ble skrevet i fylla. Det er helt sikkert feil, men forsyningene av vin, hetvin, brennevin og ingredienser til ølbrygging tilsier at det holdt til passe fin flyt hele vegen. Ei halvflaske vin per mann var normen til hovedmåltidene, skrev representanten Koren; mer jo festligere laget ble. Igjen finner Fure bekreftelse i regnskapet. 2000 liter vin i tønner pluss en del – antatt finere – i flasker. Kildene er motstridende om kvaliteten; Wergeland balanserte: «Af Viin, saa god som i et blokkeret Land kan ventes og saa suur som Tiderne, skulle her være opbragte otte Oxehoveder.» I tilllegg kommer 2300 liter brennevin, fra finere konjakk til fæl hjemmebrent. Den skulle kvikke opp både eidsvollsmennene og alle som var innom i nær sagt et hvilket som helst ærend. På den tida var en dram minimumstraktering, omtrent som kaffekoppen i dag. Representantene skulle også ha mat ute på gardene der de var innlosjerte, og her veksler klager med godord. De som ikke var med i en komité, kunne få flere dager i strekk henvist til kosten i losjiet. Distriktslege Alexander Møller vansmekter på Hjera og ser ut til å savne kjøkkenet på forsamlingsstedet:

Men ved denne Hjemmesidden bliver jeg skrækkelig maver, affældig og forældet – ikke just fordie jeg anstrænger mig saa meget – men fordie at der i Logiet ikke vanker andet end Melkevælling med Snærk udi og harskt steegt Flæsk, en Kost som vel kand giøre en sindig og spag; men hværken opvagt; elle fyrig – dog er det tienligt til at betage mit Blod noget af dets fordums Heede og Hidsighed.

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 12. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.