-
SUPPE: «Kjød-Suppe med Hvidkaal i, omtrent skaaren saaledes som Rødkaal pleier at være skaaren» – slik beskriver sorenskriver Koren en av rettene ved prinsens taffel på Eidsvoll. I jubileumsåret 2014 var 1814-suppa årets bestselger. Foto: Eidsvoll 1814
Lenge var representantenes brev og dagbøker hovedkildene til vår kunnskap om mat og drikke på Eidsvoll, som for så mye annet rundt dagliglivet her. De har formidlet inntrykket av «den evinnelige kalvesteken». Nicolai Wergeland kommenterte for eksempel allerede 18. april:
Man beskylder os for, at vi allerede skulle have spist op otte Oxer. For mig, som ikke forstaaer mig paa Oeconomien, lader dette som en skammelig Bagtalelse, især, da en god ærlig Oxesteg sjelden lader sig tilsyne, medens de arme Kalve neppe faae Lov at fødes, førend de maae være baade Suppe og Steg.
Historiker Eli Fures nye arbeid med regnskapene til forsamlingen har gitt oss et mer komplett bilde – her har forvalter Arnesen spesifisert de fleste innkjøp, i hovedsak fra bønder i distriktet. Inntrykket fra dagbøkene står seg: Det gikk mye i kalv, med litt tilskudd av annet kjøtt og litte grann fisk. En kjøpte rett og slett det bøndene hadde å selge på denne tida av året. Til Verket ble det da trukket 150 kalver, 40 kviger, 14 kyr, 3 okser, 4 saubukker, 2 lam, 14 killinger og 4 gjess. Det meste til slakting på stedet, noe vi blant annet kan se av at en mengde huder ble solgt på auksjon etter Riksforsamlingen. Wergeland får støtte i sin klage over kjøttfattig spedkalv, for dyra kunne gå ned mot prisen for et snes egg. En og annen lekkerbisken i form av vilt kunne vanke: rype, storfugl, orrfugl og hare. Av andre varer var det blant annet store mengder rug til brødbaking, mens vi bare finner 70 kilo poteter i alt.
Mange spør om hvor mye eidsvollsmennene drakk, og noen reportasjer har nærmest gitt inntrykk av at Grunnloven ble skrevet i fylla. Det er helt sikkert feil, men forsyningene av vin, hetvin, brennevin og ingredienser til ølbrygging tilsier at det holdt til passe fin flyt hele vegen. Ei halvflaske vin per mann var normen til hovedmåltidene, skrev representanten Koren; mer jo festligere laget ble. Igjen finner Fure bekreftelse i regnskapet. 2000 liter vin i tønner pluss en del – antatt finere – i flasker. Kildene er motstridende om kvaliteten; Wergeland balanserte: «Af Viin, saa god som i et blokkeret Land kan ventes og saa suur som Tiderne, skulle her være opbragte otte Oxehoveder.» I tilllegg kommer 2300 liter brennevin, fra finere konjakk til fæl hjemmebrent. Den skulle kvikke opp både eidsvollsmennene og alle som var innom i nær sagt et hvilket som helst ærend. På den tida var en dram minimumstraktering, omtrent som kaffekoppen i dag. Representantene skulle også ha mat ute på gardene der de var innlosjerte, og her veksler klager med godord. De som ikke var med i en komité, kunne få flere dager i strekk henvist til kosten i losjiet. Distriktslege Alexander Møller vansmekter på Hjera og ser ut til å savne kjøkkenet på forsamlingsstedet:
Men ved denne Hjemmesidden bliver jeg skrækkelig maver, affældig og forældet – ikke just fordie jeg anstrænger mig saa meget – men fordie at der i Logiet ikke vanker andet end Melkevælling med Snærk udi og harskt steegt Flæsk, en Kost som vel kand giøre en sindig og spag; men hværken opvagt; elle fyrig – dog er det tienligt til at betage mit Blod noget af dets fordums Heede og Hidsighed.
Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 12. mai 2020.
