Notabelmøtet

På møtet la prinsen frem en avskrift av Kielfreden og andre dokumenter han hadde mottatt om Norges avståelse til Sverige. Deretter ba han møtedeltakerne om å ta stilling til to spørsmål: Vil nordmennene bøye seg for bestemmelsen i Kieltraktaten om landets avståelse til Sverige? Og kan han selv som dansk-norsk arveprins påberope seg arverett til den norske tronen?

Folket skal uttale seg
Samtlige møtedeltakere erklærte at alle nordmenn vil motsette seg en underkastelse under Sverige. Men synet på prinsens arverett var delt. Bare Carsten Anker og oberstløytnant Johan F. W. Haffner mente Christian Frederik kunne påberope seg arverett til riket.
Professor Georg Sverdrup erklærte at når Frederik 6. har gitt avkall på sitt norske arverike, tilfaller den norske krone folket – «Ingen har mer rett nu til den norske krone enn jeg eller en hver annen nordmann». Møtedeltakerne kom frem til at det norske folk selv skulle få uttale seg om selvstendighetsspørsmålet, og at det måtte velges en grunnlovgivende forsamling som skulle møte på Eidsvoll innen åtte uker. I mellomtiden skulle Christian Frederik styre riket med tittelen regent.

Opprøret utvides
Utfallet av Notabelmøtet kan betraktes som et kompromiss eller en hestehandel: Christian Frederik ga avkall på sin arverett og lovet å innkalle en grunnlovgivende forsamling. Til gjengjeld beholdt han den faktiske makten i landet som regent og kunne regne med å bli valgt til konge av den grunnlovgivende forsamlingen. Resultatet av Notabelmøtet var at grunnlaget for en norsk reisning ble utvidet. Reisningen omfattet ikke lenger bare nasjonal selvstendighet, men også politisk frihet, det vil si folkesuverenitet, grunnlov og en eller annen form for representativt styre.