Hopp til hovedinnhold

Nasjonalt demokratisenter

Wergelands Hus ble etablert i 2005 som et demokratisenter, en inkluderende arena der folkestyrets muligheter og utfordringer settes i sentrum gjennom utstillinger, arrangementer, forskning og andre formidlingsaktiviteter.

Eidsvoll 1814 i gang med en omfattende fornyelse av senteret, og det første store steget ble tatt 17. april 2024 med åpning av ny hovedutstilling.

  • En collage viser Wergelands hus, besøkssenteret ved Eidsvoll 1814, en halvfigur av Henrik Wergeland og noen grafiske elementer (rundinger, streker) i ulike farger
    1/1

Museets samfunnsoppdrag

Med åpningen av demokratisenteret i 2005 fikk museet Eidsvoll 1814 muligheten til å fornye og utvide sitt formidlingsoppdrag. I Eidsvollsbygningen forteller vi historien om det norske folkestyrets tilblivelse, 1814, eidsvollsmennene og Grunnloven. I Wergelands Hus inviterer vi publikum inn i norsk politisk historie etter 1814. Her kan du høre dagsaktuelle foredrag, du kan fordype seg i skiftende utstillinger, og du kan ta del i viktige samtaler om hva demokratiske ideer som maktfordeling, folkesuverenitet, ytringsfrihet og trosfrihet betyr i dag.

I tillegg til utstillingsarealer, auditorium og formidlingsrom, rommer Wergelands Hus den populære møteplassen Kafé Standpunkt, museumsbutikk og resepsjon.

Målet for demokratisenteret er å inspirere til aktivt medborgerskap, skape engasjement og bidra til en dypere forståelse av den demokratiske kulturens vilkår i vår egen tid. Senteret skal også legge til rette for forskning på demokratiets utvikling og være en arena der Eidsvoll 1814 knytter kontakt til andre museer, minnesteder, kunnskapsinstitusjoner og organisasjoner som arbeider med lignende temaer. Dette arbeidet ligger blant annet til grunn for Nasjonalt museumsnettverk for demokrati og menneskerettigheter (Demokratinettverket), der Eidsvoll 1814 er ansvarsmuseum.

Fornyelse fra 2024

Et demokratisenter som skal være relevant i samtiden må utvikle seg. Eidsvoll 1814 er i gang med en omfattende fornyelse av senteret, og det første store steget ble tatt våren 2024 med åpningen av den nye hovedutstillingen. Siden skal demokratisenteret bygges med flere forelesningsrekker, arrangementer for et bredt publikum og oppdaterte formidlingsopplegg for unge. 

I Norge og andre land finner samfunnsengasjement nye veier, og mange tar del i organisasjonsliv og det offentlige ordskiftet. Likevel møter demokratiet utfordringer, og flere enn før uttrykker tvil om det politiske systemets evne til løse store kriser. Folkestyret er under press i store deler av verden. Samtidig rammer en radikalt ny digital virkelighet også tilliten til medier og kunnskapsinstitusjoner. Viktige klimaspørsmål skaper dype motsetninger langs nye akser. Oppslutningen om demokratiske valg har vært synkende over tid.

Oppgaven for et demokratisenter er i dag viktigere enn noensinne, og vi har store ambisjoner for Wergelands Hus i tiden som kommer.

Henrik Wergeland

Demokratisenteret er oppkalt etter poeten og samfunnsdebattanten Henrik Wergeland (1808-1845), som en hyllest til hans brennende engasjement for opplysning, folkestyre og menneskerettigheter. Wergeland var sønn av eidsvollsmannen Nicolai Wergeland og tilbrakte sine barne- og ungdomsår i Eidsvoll. Han var en sterk pådriver for å sikre et levende nasjonalt minnested der Norges grunnlov ble skrevet og vedtatt 17. mai 1814. En fire meter høy statue av Wergeland står i parken ved museet.

Museum24:Portal - 2024.05.06
Grunnstilsett-versjon: 1