Utstillingen i Wergelands hus

Noe av det første man møter er dikteren Henrik Wergeland, han som var den kanskje fremste og mest hardtslående politiske aktivisten i generasjonen som preget Norge i tiårene etter 1814. I Wergelands skikkelse finner vi en som lovpriser arbeidet eidsvollsmennene gjorde for å sikre folkestyre, frihet og menneskerettigheter. Men i Wergeland finner vi også en av Grunnlovens argeste kritikere. For ham var ikke grunnloven fra 1814 radikal nok, for få innbyggere fikk rettigheter, politisk frihet var fortsatt bare for noen. Ikke minst jobbet Wergeland for å endre §2, «Grunnlovens skamplett», som uttrykte sterk intoleranse overfor religiøse minoriteter, ikke minst jøder.

Videre inn i utstillingen vil publikum møte eidsvollsmennene i form av museets storslagne samling av portrettmalerier, det vi kaller Eidsvollsgalleriet. Her vil man også kunne se unike gjenstander som har tilhørt viktige representanter som Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie.

Vi lar imidlertid ikke eidsvollsmennene skinne alene. I samme rom vil man også møte enkeltpersoner som har kjempet videre for utvidelse av folkestyret og for å sikre frihet og rettigheter for flere. Alle sammen viktige stemmer i Norge etter 1814. Publikum inviteres også til å utforske en stor interaktiv versjon av Grunnloven. Her kan man se hvordan nye måter å tenke om rettigheter har ført til en rekke viktige grunnlovsendringer over de siste 200 år.

Fra det historiske bakteppet kan publikum ta steget inn i samtiden. I utstillingens største sal handler det om trusler mot folkestyret og utfordringene demokratiske idealer står overfor nå. Hvordan bør vi håndtere uenighet, konflikter og verdikamper? Hva skjer med vår politiske kultur hvis ekstremisme, intoleranse og autoritære ideer får stå uutfordret? Hvordan skaper vi et godt klima for ytringer og meningsbryting? Hva er et godt samfunn og hvordan vil framtiden se ut?

I utstillingens store sal har vi lagt stor vekt på at publikum kan utforske på egenhånd og fordype seg i ulike temaer. Installasjonene er laget som visuelle opplevelser som også skal gi rom for ettertanke. Vi tror at både hjerte og hode, følelser, tenkning og refleksjon må virke sammen for å kunne oppnå den gode museumsopplevelsen.

Utstillingen vil være av interesse for alle besøkende og den historiske delen er ment som et lærerikt tillegg til besøket i Eidsvollsbygningen. Den store salen er likevel ment å gi unge i alderen 15–20 år engasjerende innganger til viktige temaer i samtiden. Unge er som kjent folkestyrets fremtid.

Ungdom har hele veien vært en viktig publikumsgruppe for demokratisenteret, med pedagogiske målsetninger for utstillinger, formidling og læringsopplegg. Skoleklasser på ungdomstrinnet og på videregående skal finne spennende måter å utforske hva det innebærer å være en aktiv medborger.

Viktige målsetninger for hovedutstillingen i demokratisenteret Wergelands Hus:

•       styrke unges medborgerskap ved praktisk øving av ferdigheter

•       utvide unges kunnskap om og forståelse av den demokratiske kulturarven

•       vekke engasjement og inspirere flere unge til å delta i politikk og samfunn.

Museets ønske er at hovedutstillingen i demokratisenteret Wergelands Hus kan vise unge hvordan en demokratisk kultur tok tid å bygge, og hvordan den fortsatt har betydning for de unges egen hverdag. Med utstillingen vil vi også fortelle at vi verken kan eller bør ta folkestyret og menneskerettighetene for gitt.

For å skape et oppdatert grafisk uttrykk og gode interaksjoner mellom besøkende, har Eidsvoll 1814 samarbeidet med renommerte utstillingsdesignerne i YOKE. Hovedutstillingen er realisert med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, Stiftelsen Fritt Ord, Bergesenstiftelsen og Randi Johannesens fond med flere.