<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Maktfordelingen i Grunnloven

Fordelingen av makt på ulike organer var en måte å sikre friheten til borgerne på i den nye norske staten. Oppfatningen var at om den lovgivende og utøvende makten lå hos samme person eller organ, ville den kunne heve seg over lovene.

Maktfordeling var helt sentralt for å oppnå politisk frihet. Derfor fikk Stortinget den lovgivende makt, kongen fikk den utøvende makt og domstolen den dømmende makt i den endelige grunnloven. På Eidsvoll i 1814 ble maktfordelingen tatt opp i grunnsetningene for
grunnlovsarbeidet, og vedtatt uten debatt.

Hvorfor var maktfordelingen så viktig? Det var mange eksempler på at frihet ikke kunne eksistere om makten ble for konsentrert. I England, under og etter borgerkrigen (1642-1651), hadde man hatt erfaring med kongelig og parlamentarisk enevelde. I Nord-Amerika hadde man erfart maktmisbruk fra det britiske koloniveldet og mangel på representasjon. På det europeiske kontinentet var det flere erfaringer med maktkonsentrasjon og enevelde på 1700-tallet.
 
Det var franskmannen Charles de Montesquieu som hadde formulert prinsippet om maktfordelingen tydeligst. Prinsippet fungerte som oppskrift på hvordan man kunne forhindre fremveksten av despoti og tyranni. I årene før 1814 hadde Montesquieu fått stor innvirkning på demokratiske konstitusjoner i Europa og Nord-Amerika. Det var vanlig på denne tiden å definere frihet som rettssikkerhet i form av et styre etter lovene, og maktfordeling som middelet for å oppnå et slikt styre.
 
Prinsippet om maktfordelingen står fortsatt sterkt i dag, men er endret noe. 

Visste du at ...

… de ulike maktområdene (myndighetene) i dag ikke er uavhengige av hverandre, slik som var så viktig i 1814. Ved innføringen av parlamentarismen på slutten av 1800-tallet ble utøvende myndighet avhengig av den lovgivende myndighet gjennom at Stortingets ikke
nedlegger et mistillitsforslag, og den dømmende myndighet blir innsatt av utøvende myndighet i råd med Kongen.

Hva er tyranni?

Tyranni er en styreform der én person (en tyrann) har all makt, og styrer på en vilkårlig måte, det vil si uten grunnlag i offentlig kjente lover, og med utstrakt bruk av ekstreme virkemidler, det vil si med vold.