Maktfordeling var helt sentralt for å oppnå politisk frihet. Derfor fikk Stortinget den lovgivende makt, kongen fikk den utøvende makt og domstolen den dømmende makt i den endelige grunnloven. På Eidsvoll i 1814 ble maktfordelingen tatt opp i grunnsetningene for
grunnlovsarbeidet, og vedtatt uten debatt.
Hvorfor var maktfordelingen så viktig? Det var mange eksempler på at frihet ikke kunne eksistere om makten ble for konsentrert. I England, under og etter borgerkrigen (1642-1651), hadde man hatt erfaring med kongelig og parlamentarisk enevelde. I Nord-Amerika hadde man erfart maktmisbruk fra det britiske koloniveldet og mangel på representasjon. På det europeiske kontinentet var det flere erfaringer med maktkonsentrasjon og enevelde på 1700-tallet.
Det var franskmannen Charles de Montesquieu som hadde formulert prinsippet om maktfordelingen tydeligst. Prinsippet fungerte som oppskrift på hvordan man kunne forhindre fremveksten av despoti og tyranni. I årene før 1814 hadde Montesquieu fått stor innvirkning på demokratiske konstitusjoner i Europa og Nord-Amerika. Det var vanlig på denne tiden å definere frihet som rettssikkerhet i form av et styre etter lovene, og maktfordeling som middelet for å oppnå et slikt styre.
Prinsippet om maktfordelingen står fortsatt sterkt i dag, men er endret noe.
Visste du at ...
… de ulike maktområdene (myndighetene) i dag ikke er uavhengige av hverandre, slik som var så viktig i 1814. Ved innføringen av parlamentarismen på slutten av 1800-tallet ble utøvende myndighet avhengig av den lovgivende myndighet gjennom at Stortingets ikke
nedlegger et mistillitsforslag, og den dømmende myndighet blir innsatt av utøvende myndighet i råd med Kongen.
Hva er tyranni?
Tyranni er en styreform der én person (en tyrann) har all makt, og styrer på en vilkårlig måte, det vil si uten grunnlag i offentlig kjente lover, og med utstrakt bruk av ekstreme virkemidler, det vil si med vold.
