Den formelle endringen var særlig knyttet til paragraf 1, som etter 4. november lød: «Kongeriget Norge er et frit, udeleligt og uafhændeligt Rige, forenet med Sverige under een Konge». Også andre paragrafer, som angikk tronfølget og kongens myndighetsalder, ble endret.
Ved unionsinngåelsen mistet Norge sin egen konge og sin egen utenrikspolitikk. Utenrikspolitikken krevde ingen endringer i Grunnloven. Den kunne ganske enkelt følge bestemmelsen fra 17. mai-grunnloven som sa at utenrikspolitikken lå i kongens hender. Regjeringen ble for øvrig todelt som følge av unionen. Det innebar at statsministeren med to statsråder skulle oppholde seg i Stockholm, mens et regjeringskollegium på minst fem medlemmer skulle være i Kristiania. Kongen fikk også rett til å opprette en visekonge eller stattholder.
Den mest gjennomgripende endringen var paragraf 25, der en rekke nye bestemmelser hindret kongen i å slå sammen de to rikenes militærmakt. Opprinnelig ga Grunnloven kongen stor makt over militærvesenet. Her ble det inngått et kompromiss om at statsrådet skulle høres før den norske hæren ble brukt til angrepskrig.
Ellers kom grunnlovsendringene til å styrke Stortingets og det norske statsrådets stilling i forhold til kongen. For Stortingets del innebar dette blant annet styringen av militæret og adgang til å begynne krig. Statsrådet ble på sin side et mer selvstendig organ i styringsverket enn det var tiltenkt i 17. mai-grunnloven.
Visste du at ...
... 4. november-grunnloven formelt sett ikke var en revisjon av Eidsvollsgrunnloven, men en helt ny grunnlov, datert 4. november?
Hva er et regjeringskollegium?
Et regjeringskollegium er et utvalg av regjeringsmedlemmer. Regjeringskollegiet i Kristiania besto altså av fem regjeringsmedlemmer eller statsråder, mens statsministeren og to andre statsråder oppholdt seg i Stockholm.
