Den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 og grunnloven i 1787 satte et startskudd for tilblivelsen av en rekke demokratiske konstitusjoner. Den amerikanske grunnloven var banebrytende i sin samtid, ved sin forkynnelse av politisk frihet og menneskerettigheter. Konstitusjonsarbeidet ble avsluttet med godkjenning i alle delstatene og med rettighetserklæringen «Bill of Rights», der både grunnleggende menneskerettigheter og mer særegne amerikanske rettigheter blir slått fast. Grunnloven bygger på maktfordelingsprinsippet: Presidenten har den utøvende makt, den lovgivende makten er tillagt kongressen, mens høyesterett har den dømmende makt.
En annen sentral inspirasjonskilde for den norske grunnloven var den franske grunnloven av 1791. Dette var et kortlivet dokument fostret av den franske revolusjon, som brøt ut i 1789. Her ble folkesuvereniteten slått fast, etter tradisjonen fra den amerikanske grunnloven. I tillegg ble det eneveldige kongedømmet formelt avskaffet. I revolusjonsåret 1789 var det på kort tid utarbeidet en erklæring som slo fast de grunnleggende menneskelige rettighetene. Menneskerettighetserklæringen ble brukt som innledning til den senere grunnloven, etterfulgt av en rekke grunnlovsparagrafer om statens rammer. Grunnloven bygget på et konstitusjonelt monarki med mannlig stemmerett.
Også den den spanske konstitusjon fra 1812 inspirerte enkelte av Eidsvoll-representantene. Cádiz-grunnloven avskaffet eneveldet og bygde statsstyret på prinsippene om folkesuverenitet, maktfordeling, likhet for loven og menneskerettigheter. Den norske og spanske revolusjonen har flere likhetstrekk: Kirkens religionsmonopol ble ikke utfordret, og monarkiet ble beholdt, men kongen fikk innskrenket makt, og adelen mistet privilegier.
Visste du at ...
... Benjamin Franklin og George Washington var store forbilder for den norske grunnlovens hovedarkitekt, Christian Magnus Falsen. Falsen valgte til og med å oppkalle sin sønn, født 18. mai 1814, for Georg Benjamin.
Hva er en grunnlov?
En grunnlov består som regel av et sett av bestemmelser som konstituerer et lands politiske system og regulerer særlig viktige sider ved landets funksjoner. Disse bestemmelser kalles også forfatning eller konstitusjon.
