<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

DAGBOK 1814: 13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

  • Stortingets portrett av Jonas Rein, malt av Henrik Sørensen. Foto: Stortinget/Peter Mydske (Foto/Photo)
    Stortingets portrett av Jonas Rein, malt av Henrik Sørensen. Foto: Stortinget/Peter Mydske

Riksforsamlingen hadde forhandlet ferdig alle paragrafene to dager før, men et land kunne ikke leve på grunnlov alene. Økonomien hadde vært usikker med brutte handelslinjer, skralt bankvesen og galopperende inflasjon. Men at alt var elendighet var det delte meninger om. Allerede ved Riksforsamlingens start hadde det blitt nedsatt en egen finanskomité som skulle undersøke Norges økonomiske stilling. Denne så rimelig optimistisk på tingenes tilstand og fremmet et tallgrunnlag og en rekke forslag som skulle debatteres denne dagen for 206 år siden.

Hele komitéfremlegget ble grundig motsagt av den kanskje sterkeste økonomen i forsamlingen, grev Wedel Jarlsberg. Han hadde vært overraskende passiv i mange av paragrafdiskusjonene, men livnet nå til og hinket fram på gulvet, sterkt giktisk som han var. Han mente inntektene var blåst opp og at gjelden var mye høyere en komiteen hadde vist. Finanskomiteen ble så usikker på tallmaterialet, at de måtte tilkalle de to regjeringsrådene Tank og Haxthausen som hadde forberedt saken for komiteen – den første handelsmann på Rød ved Halden og slektning av Carsten Anker, den andre en gammel og upopulær general som hadde erfaring med militære forsyninger. Tank og Wedel ble ikke enige, og i løpet av stillingskrigen dem imellom kom andre
på banen.

Selvstendighetspartiets fremste radarpar, Georg Sverdrup og Christian Magnus Falsen, brukte derfor muligheten til å hamre løs på det prinsipielle i saken. Alle måtte ofre sitt for å forsvare selvstendigheten: «Den som vil hensikten, må også ville midlene!» Det ble en heit batalje og usikkerheten spredte seg i forsamlingen, med kvasse innlegg fra både skeptikere og de som mante til offervilje.

Men det var bergenspresten Jonas Rein som skulle vippe forsamlingen i favør av tanken om at økonomien måtte ofres på selvstendighetens alter. Han sparte ikke på retorisk ildkraft og mante til patriotisme blant alle Riksforsamlingens medlemmer:

Og du Norges odelsmann som har noe mer som binder deg til fødelandet, skulle du intet vil oppofre? Nå vel da, velg det eneste som står tilbake: velg svensk herredømme! Og når en gang i tiden dine etterkommere, mens de arbeider som trelldyr under det uverdige (svenske) adels-åk, mens de utsuges og sukkende leser i krøniken hva Norge, hva nordmenn, engang hadde vært. Når de på siste blad i Norges krønike leser: Da man skrev året etter Kristi byrd 1814, da solgte Norges menn deres nasjons gamle heder, deres frihet og uavhengighet, deres barns odel for en sum, hvor med hver mann kunne kjøpe en tønne korn. Da vil de forbanne vårt minne og bittert spotte vår usselhet!

Talen var overveldende, og fikk fram hele følelsesregistret i forsamlingen. Noen satt med tårer i øyekroken over det patriotiske sinnelaget, mens andre var sinte over de bitre salvene Rein slengte mot sine motstandere. Mange ble motløse og så på hverandre, mens andre igjen hevet øyebryn over at innholdet i den glimrende talen egentlig var urealistisk. Tollkasserer Omsen noterte seg tørt etter talen, at «Poesi er ett, prosa noe annet.» Reins tale var neppe forankret i reelle tall, men hva gjorde vel det? Flertallet for selvstendighetssaken var sikret med 76 mot 29 stemmer, og finanskomiteens innstilling fikk tilslutning. Det la grunnlaget for det som skulle kjennes som Eidsvollsgarantien, en innløsingsgaranti for gammel statsgjeld som raskt viste seg å forverre økonomien i Norge.

To år senere skulle garantien gjøres død og maktesløs, med daværende finansminister grev Wedel Jarlsberg som banemann. Han skal vi høre mer om i morgen.

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 13. mai 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.