<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

DAGBOK 1814: Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

  •  (Foto/Photo)

Georg Sverdrup var opprinnelig trønder, og studerte i Trondheim, Göttingen og København før han ble tilsatt som lærer ved Christiania (nå Oslo) katedralskole i 1799. I 1803 fikk han lærerpost og senere professorat i København, og opplevde blant annet det dramatiske bombardementet av byen i 1807 som fikk Danmark og Norge inn i Napoleonskrigene. Men Sverdrup ville tilbake til Norge og ble tilsatt som professor i gresk og latin i det nye universitet i Norge – Det kongelige Frederiks universitet i Christiania i 1813.

Georg Sverdrup tok tidlig del i den politiske revolusjonen i Norge i 1814. Allerede 14.februar var han i møte hos sorenskriver Christian Magnus Falsen på gården Vollebekk, sammen med Ludvig Platou, Peder Anker og Johan Gunder Adler. Her ble han forevist et grunnlovsutkast som senere samme året skulle danne grunnlaget for lovarbeidet på Eidsvoll.

To dager senere møtte han på Notabelmøtet hos Carsten Anker på Eidsvoll Verk. Og Sverdrup er den som gis æren for å ha overtalt Christian Frederik til å forkaste enevoldsmakt og arverett til fordelt for folkerettslige prinsipper for Norges del i 1814. Når prinsen spurte Sverdrup om ikke han skulle kreve tronen som sin arv, sa Sverdrup at når kongen av Danmark hadde frasagt seg sin trone måtte folket I debattene i Rikssalen var han en viktig representant for selvstendighetslinja. Norge skulle være et fritt, uavhengig og udelelig rike som det heter grunnloven. Han var også en som sverget til hver enkelt borgers offervilje – ville man ha full selvstendighet for Norge, måtte hver nordmann ofre noe.

  • MATTISES: I løpet av Riksforsamlingen bodde Georg Sverdrup på Mattises, sammen med blant andre sin politiske våpendrager Christian Magnus Falsen Foto: Alf Toftner /Akershusdatabasen (Foto/Photo)
    MATTISES: I løpet av Riksforsamlingen bodde Georg Sverdrup på Mattises, sammen med blant andre sin politiske våpendrager Christian Magnus Falsen Foto: Alf Toftner /Akershusdatabasen


I løpet av Riksforsamlingen bodde han på Mattises, sammen med blant andre sin politiske våpendrager Christian Magnus Falsen, seinere kjent som Grunnlovens far. Selv om det kom klager på innkvarteringen for andre eidsvollsmenn, er det ikke kjent at Sverdrup var misfornøyd med boforholdene. Kort vei til hovedbygningen på verket, var det også.

Til tross for at han var akademiker sjøl, var han ikke glad for lange intellektuelle utredninger. Særlig var han kritisk mot den seinere Eidsvollspresten Nicolai Wergeland, som med sine akademiske foredrag med sitater på flere utilgjengelige språk ble hakkekylling for mange i løpet av Riksforsamlingen.

17. mai ble Georg Sverdrups store dag. Først fikk han lede kongevalget og da Christian Frederik var enstemmig valgt etter alle representantenes muntlige votum, kunne han erklære følgende: 

Reist er altsaa inden Norges Enemærke Norges gamle Kongestol, som Adelstener og Sverrer beklædte, og hvorfra de med Viisdom og Kraft styrede gamle Norge.

Til tross for sin innsats under Riksforsamlingen og at han var utnevnt som Christian Frederiks minister for utdanningssaker våren 1814, spilte Sverdrup en mindre rolle politisk i tida etter Riksforsamlingen. Om sommeren dro han til København for å kjøpe flere bøker til universitetets boksamling, og gjorde seg utilgjengelig for valget til det ekstraordinære stortinget om høsten. 

Vel var han stortingsrepresentant og endog president i 1818, men fra å være en viktig ideolog og «game changer» i forhold til Norges selvstendighet i 1814, ble han heller en institusjonsbygger i de første årene av Norges spede start som moderne stat. Som professor, Norges første universitetsbibliotekar og som museumsmann, utviklet han kultur- og utdannings-Norge på andre måter. I 1999 åpnet Universitetet i Oslo det nye store biblioteksbygget på Blindern som fikk navnet Georg Sverdrups hus. 

Men dagene på Mattises og Eidsvoll verk var likevel de viktigste med tanke på Norges framtid. Gratulerer med dagen, Georg Sverdrup!

Artikkelen ble skrevet for, og første gang publisert i Eidsvoll Ullensaker blad 25. april 2020.

Artikler i «Dagbok 1814»-serien:

Portrett av professor Georg Sverdrup. Mørk, enkeltspent kjol (jakke), lys gul vest med oppstående krave, hvit skjorte med kalvekryss og hvitt halstørkle.. Foto/Photo

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

25. april 2020: Professoren på Mattises 250 år

Eidsvollsmannen Georg Sverdrup var født i Trøndelag 25. april 1770. Han ble en av de mest markante skikkelsene i løpet av de seks ukene Riksforsamlingen fant sted på Eidsvoll i 1814.

IMG_2793.jpg. Foto/Photo

Andføttes i fuktige laken.

Andføttes i fuktige laken.

Vår første valgte nasjonalforsamling skulle møtes på Eidsvoll Verk 10. april 1814. Og fra hele Sør-Norge kom de, 112 i tallet. Men hvor skulle de bo?

falsen.jpg. Foto/Photo

Grunnlovens kontroversielle far

Grunnlovens kontroversielle far

Alt lå til rette for at Christian Magnus Falsen – den viktigste av alle i hele Riksforsamlingen – skulle bli Norges folkehelt nr. 1 i årtiene etter 1814. Slik gikk det ikke.

I5A4543.jpg. Foto/Photo

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

«de Mænd, som omringede Comiteens Arbeidsbord»

Grunnloven kunne ikke bli til bare gjennom plenumsmøter i Rikssalen. Med 112 menn på benkene, uten politisk erfaring, i et land som aldri hadde hatt noen grunnlov. Noen måtte snekre sammen et utkast. Det trengtes en komité.

carsten_anker.jpg. Foto/Photo

Vår mann i London

Vår mann i London

Carsten Anker var det egentlige vertskapet for Riksforsamlingen på Eidsvoll verk i 1814. Men da debattene begynte i hans hjem i april var han allerede plassert som Norges mann i London.

Midelfart.jpg. Foto/Photo

Paragrafryttere i galopp

Paragrafryttere i galopp

4. mai begynte Riksforsamlingen i plenum behandlingen av de enkelte paragrafene i Grunnloven. Det gikk med sju møtedager til dette, og allerede på den første ble 20 paragrafer diskutert og vedtatt. På dagens dato, 5. mai, gjorde de unna 16 til. Og det var ikke småsaker de hadde vært gjennom…

Teis.jpg. Foto/Photo

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

«Det er mannen, og ikke jorda, som skal tale på tinget!»

DAGBOK 1814: Mange har ment at bøndene ikke gjorde noen særlig innsats i arbeidet med Grunnloven i 1814. Det stemmer i hvert fall ikke for Teis Lundegaards del. Han hevet stemmen i mange saker, og ble et markant forbilde for bondepolitikere på resten av 1800-tallet.

Christian_Frederik.jpg. Foto/Photo

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

«Det er saa surt Arbejde at regiere»

Den 7. mai behandlet Riksforsamlingen siste del av bolken i Grunnloven om kongemakten. Det ble diskusjon om adelskap, rang og ordener – og om statsrådet.

Feiring-ovn.jpg. Foto/Photo

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

Eidsvoll Verk var 1800-tallets «Silicone valley i miniatyr»

I dag kjenner vi Eidsvollsbygningen som først og fremst en politisk bygning. Men i 1814 var bygget en del av et industrikompleks av dimensjoner. Jernverkene var Norges fremste teknologisentre.

Suppe02--WEB.jpg. Foto/Photo

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Til tross for matmangel og nød, gikk ikke eidsvolls mennene sultne til sengs i 1814

Det var fortsatt matmangel og nød i deler av Norge i 1814, etter årelang britisk handelsblokade og flere uår hjemme – det verste i 1812. Det danske kornet som brakte daglig brød på norske bord, kom ikke inn i mengdene som trengtes. Men eidsvollsmennene gikk verken sultne eller tørste til sengs.

Jonas_Rein.jpg. Foto/Photo

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

Finanspoesi fra Bergen – Jonas Reins tale om økonomien var avgjørende

13. mai skulle representantene drøfte Norges økonomiske stilling. Det som mange fryktet skulle bli en ørkesløs kjedelig affære om tørre tall, skulle i stedet vise seg å bli Riksforsamlingens beste taleutveksling med bergenspresten Jonas Rein i fremste rekke.

Wedel_Jarlsberg.jpg. Foto/Photo

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Den opposisjonelle greven på Eidsvoll

Grev Johan Herman Wedel Jarlsberg var eneste høyadelige person blant Riksforsamlingens representanter. Han var en dristig politiker i tiden før 1814 og ble en av de viktigste arkitektene for det moderne Norge etter revolusjonsåret. Det syntes ikke i de politiske forhandlingene på Eidsvoll verk i 1814.

Grunnloven variant. Foto/Photo

16. mai-grunnloven

16. mai-grunnloven

16. mai 1814 ble grunnloven vedtatt i endelig form av Riksforsamlingen, etter at en redaksjonskomité hadde ryddet i språk og stil og slått sammen noen paragrafer (og i forbifarten strøket religionsfriheten, helt ubemerket).

pa_trappa_av_EB_17.mai_2020.jpg. Foto/Photo

Uenige til Dovre faller

Uenige til Dovre faller

Vi har nettopp feiret 17. mai 2020, i ei tid da mange opplevde dagen som et viktig uttrykk for samhold i ei vanskelig tid. Vi er uenige om svært mye i landet vårt. Ellers hadde det ikke vært fritt. Men under konfliktene er det også et fellesskap som vi trenger, og mye som binder oss sammen.