Når vi skal plassere valgdistriktene fra 1814 inn i en moderne fylkesinndeling, gir de militære distriktene oss ekstra hodebry. Rett nok hadde heller ikke de gamle amtene akkurat samme utstrekning som våre fylker. Men både amt og byer var tross alt geografiske enheter. De militære enhetene som valgte egne utsendinger til Eidsvoll, fulgte et organisasjonsprinsipp som var delvis løsrevet fra geografien. Det er derfor vanskelig å finne gode kriterier for å plassere dem inn under våre fylker. Vi gjør likevel et forsøk.
De militære representantene kom gjerne fra helt andre steder enn der de militære enhetene som utgjorde ”valgdistriktet” var lokalisert. Men vi roter det til om vi plasserer disse eidsvollsmennene ut fra individuelt, biografisk opprinnelsessted. Sivile embetsmenn som ble valgt fra amt og byer, trengte heller ikke nødvendigvis ha vært så lenge på stedet de ble valgt fra. De var på en måte også ”utplasserte” for kortere eller lengre tid, akkurat slik som offiserer og soldater. Uansett er det jo distriktsrepresentasjonen vi er ute etter her, ikke enkeltrepresentanters individuelle tilhørighet. (Jfr. at partiene i dag kan nominere sine ledende politikere på valglister for fylker de egentlig ikke har noen personlig tilknytning til.)
For de militære avdelingene har vi enda et problem: Hver av dem bestod av enheter som var forlagt ulike steder, som ofte var spredt over det som i dag tilsvarer flere ulike fylker. Som om dette ikke var nok, skjedde det store forflytninger vinteren og våren 1814 på grunn av krigstrusselen fra Sverige. Avdelingene kunne befinne seg svært langt unna områdene der de holdt til i normale tider. Vi snakker med andre ord om ”valgdistrikter” som både er spredt og i bevegelse!
Det eneste prinsippet som tillater en tilsvarende plassering på fylker av de militære som av representantene for amt og byer, blir derfor å se hvor det avgjørende valgmøtet ble holdt. Akkurat som i de sivile distriktene var det indirekte valg. De ulike enhetene valgte valgmenn, som deretter møttes for å velge utsendinger til Eidsvoll. Valgmøtet for Akershusiske ridende jegerkorps ble for eksempel holdt i Christiania – altså setter vi representanten Valentin Sibbern opp for Oslo, enda han kom fra Østfold. Akershusiske skarpskytterregiment valgte utsendinger på et møte i Kongsvinger – da går de under Hedmark. Litt kunstig kan resultatet virke, når for eksempel vestlendingene fra Bergenhusiske infanteriregiment står oppført under Østfold – valgmøtet fant nemlig sted på Heli gård i Spydeberg! Et resultat av dette prinsippet er at vi tilsynelatende får en sterk overrepresentasjon fra Østlandet, selv om soldatene i utgangspunktet var rekruttert fra hele landet. Her ble nemlig en hoveddel av de militære styrkene, også fra andre landsdeler, konsentrert som del av krigsforberedelsene. Men når vi først skal prøve å ”oversette” fra gammel militærorganisasjon til moderne politisk geografi, tror jeg likevel det blir ”minst galt” slik.
Som regel framgår det av fullmaktene representantene hadde med seg til Eidsvoll, hvor de militære valgmøtene var blitt holdt. Unntakene er Nordenfjeldske infanteriregiment, Andet Trondhjemske infanteriregiment og Vesterlenske infanteriregiment. For disse tre må vi lenger ned i arkivene…