Norsk geistlig, biskop i Trondhjem 1803-1842. Bugge var en av stattholder Christian Frederiks fortrolige venner og drøftet i januar 1814 planene om at denne skulle utrope seg til konge. Etter at det såkalte notabelmøtet på Eidsvoll 16.02.1814 hadde vedtatt å gjøre Norge til et konstitusjonelt kongedømme og innkalle en grunnlovgivende forsamling, fikk Bugge av Christian Frederik i oppdrag å lage et grunnlovsutkast.
Bugges grunnlovsutkast - som var basert på en standsrepresentasjon av presteskap, borgerskap og bønder med liten myndighet - var ikke i samsvar med tidens politiske idéer og fikk ingen innflytelse.
Under riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 opptrådte Bugge - uten selv å være valgt som utsending - som Christian Frederiks agitator og ble av noen kalt prinsens hoffnarr.
Bugge ble i 1815 innvalgt på Stortinget og tilhørte 1815-1816 den nasjonale embetsmannsopposisjon.
Ved Carl Johans kroning i 1818 holdt han en tale som ble oppfattet som en hyldest av den norsk-svenske kongen. Talen vakte en storm av raseri, og taleren fikk sine vinduer knust og ble hengt ut i avisene.