Nicolai Wergeland

Til Riksforsamlingen bragte Wergeland med seg et eget grunnlovsutkast og flere ferdigskrevne taler. Knapt noen var så godt forberedt som ham. I løpet av de seks ukene Riksforsamlingen varte markerte han seg som medlem av konstitusjonskomiteen og som en stor taler i plenumsdebattene. Hans taler var grundige, men også langtekkelige og til tider lite passende. At Wergeland i tillegg var en urokkelig unionstilhenger bidro til å gjøre han til en av forsamlingens mest upopulære menn.

Noen synes det er underlig at Nicolai Wergeland som var far til Henrik Wergeland og Camilla Collett var unionstilhenger. Imidlertid må en huske at unionstilhengerne sjelden var imot ideen om selvstendighet, men at de anså det som uoppnåelig i den situasjon landet befant seg i. Wergeland hadde i tillegg opparbeidet en egen uvilje mot Danmark i løpet av den vanskelige studietiden i København. Kontrasten mellom far og sønn var nok da større i spørsmålet om jødenes adgang til riket. Mens Nicolai Wergeland stemte for den såkalte "jødeparagrafen" som forbød jøder og jesuitter adgang til riket, kjempet Henrik Wergeland hele sitt liv for at paragrafen skulle endres til jødenes fordel. 

Tilbake i Kristiansand måtte Wergeland tåle mye kritikk, og hverken han eller Mørch ble gjenvalgt til det overordentlige storting. I 1816 flyttet han og familien til Eidsvoll. Han ble sittende som sogneprest i Eidsvoll frem til sin død i 1848.