Hopp til hovedinnhold

Marcus Gjøe Rosenkrantz

  • Portrett av Marcus Gjøe Rosenkrantz. Hoftebilde, hodet kvart høyre profil, kroppen 3/4 høyre profil. Hår grått med skill i midten, krøller ved ørene og i nakken. Øyne gråbrune, ansikt svak rosa. Gråhvitt høyt hakebind, knyttet i stor sløyfe med nedhengende ender. Vest i samme farge med opprettstående enkel krage og slag. Bakgrunnen gråbrun.
    Marcus Gjøe Rosenkrantz

Marcus Rosenktrantz hadde en klassisk juridisk utdannelse fra København, men fant seg ikke til rette som embetsmann. Etter å ha arbeidet noen få år ved Overhoffretten i Kristiania slo han seg ned på en herregård på Jylland, men tok opp igjen embetskarrieren etter sin
kones død i 1794.

Nå engasjerte han seg også i flere andre saker. Han ble med i Regjeringskommisjonen fra starten i 1807 og nedla her stor innsats. Samme år ble han også medlem av overkriminalretten, og to år senere var han med å stifte Selskapet for Norges Vel. Han var en ildsjel i arbeidet for et norsk universitet og var med i kommisjonen som skulle utarbeide planene for dette. I 1813 deltok han på 'begrep' id='Banksaken'>bankmøtet som Christian Frederik arrangerte i Kristiania, og året etter var han med på Notabelmøtet. Her gikk han mot at prinsen skulle benytte sin arverett, men støttet ham ellers i det han gjorde. Kort tid etter Notabelmøtet ble Rosenkrantz med i regentens (Christian Frederik) regjeringsråd som etter kongevalget ble landets regjering. Sammen med Thygeson reiste han i denne perioden til København for å forsvare Norges uavhengighetspolitikk. (Les mer om dette i dagboken) Da Mosekonvensjonen var signert ble Rosenkrantz det fremste medlem av et statsråd på fire personer som skulle lede landet frem til en ny regjering var utpekt.

I 1815 trakk Rosenkrantz seg ut av det offentlige liv, men kom tilbake allerede i 1818. I fire perioder var han stortingsrepresentant og ved én anledning, i1827, ble han tilbudt statsministerposten, men takket nei.

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2