<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Marcus Gjøe Rosenkrantz

Marcus Rosenktrantz hadde en klassisk juridisk utdannelse fra København, men fant seg ikke til rette som embetsmann. Etter å ha arbeidet noen få år ved Overhoffretten i Kristiania slo han seg ned på en herregård på Jylland, men tok opp igjen embetskarrieren etter sin
kones død i 1794.

Nå engasjerte han seg også i flere andre saker. Han ble med i Regjeringskommisjonen fra starten i 1807 og nedla her stor innsats. Samme år ble han også medlem av overkriminalretten, og to år senere var han med å stifte Selskapet for Norges Vel. Han var en ildsjel i arbeidet for et norsk universitet og var med i kommisjonen som skulle utarbeide planene for dette. I 1813 deltok han på 'begrep' id='Banksaken'>bankmøtet som Christian Frederik arrangerte i Kristiania, og året etter var han med på Notabelmøtet. Her gikk han mot at prinsen skulle benytte sin arverett, men støttet ham ellers i det han gjorde. Kort tid etter Notabelmøtet ble Rosenkrantz med i regentens (Christian Frederik) regjeringsråd som etter kongevalget ble landets regjering. Sammen med Thygeson reiste han i denne perioden til København for å forsvare Norges uavhengighetspolitikk. (Les mer om dette i dagboken) Da Mosekonvensjonen var signert ble Rosenkrantz det fremste medlem av et statsråd på fire personer som skulle lede landet frem til en ny regjering var utpekt.

I 1815 trakk Rosenkrantz seg ut av det offentlige liv, men kom tilbake allerede i 1818. I fire perioder var han stortingsrepresentant og ved én anledning, i1827, ble han tilbudt statsministerposten, men takket nei.