<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Komiteene i Riksforsamlingen

Store deler av tiden på Eidsvoll gikk med til arbeid i komiteer. Konstitusjonskomiteen ble nedsatt for å utarbeide en grunnlov. Det ble også nedsatt en finanskomité for å se om landet hadde en økonomi som ville tåle selvstendighet.

Mange ønsket seg en plass i det sentrale arbeidet i konstitusjonskomiteen. Etter mye tautrekking i forsamlingen ble det bestemt at komiteen skulle bestå av 15 personer, valgt av Riksforsamlingen. Konstitusjonskomiteen ble nærmest utelukkende en embetsmannskomité. 13 av 15 medlemmer var embetsmenn. De to øvrige medlemmene, Grev Wedel Jarlsberg og Jakob Aall, var ikke embetsmenn, men hadde nær tilknytning til embetsrollen. De fleste tilhørte selvstendighetspartiet, men medlemmene Wedel, Aall, Omsen og Wergeland tilhørte de unionsvennlige. 

Komiteen bestemte seg raskt for å utarbeide noen grunnsetninger som utgangspunkt for selve grunnlovsarbeidet. Alt tre dager senere ble elleve grunnsetninger lagt frem for riksforsamlingen.

Grunnsetningene skulle utgjøre kjernen i den kommende grunnloven og inneholdt prinsipper om folkesuverenitet, maktfordeling, personlig rettssikkerhet og trykkefrihet. Etter ti dagsmøter var det endelige forsalget til grunnlov utformet. Utkastet som ble lagt frem for
Riksforsamlingen 1. mai var i stor grad bygget på grunnlovsforslaget fra Johan Gunder Adler og Christian Magnus Falsen, men med flere endringer.

18. april nedsatte Riksforsamlingen en finanskomité. Det var nødvendig å få en oversikt over rikets økonomiske tilstand. Hadde Norge økonomisk ryggrad til å bære selvstendigheten? 13. mai la komiteen frem sin innstilling. Komiteen konkluderte likevel med at «Norge kan bestå i Fredstid som selvstendig Stat ved Hjælp af Overskuddet af sine Indtægter». Debatten som fulgte handlet om økonomi, men den underliggende konflikten var hvorvidt Norge var tjent med selvstendighet eller union med Sverige. Det ble harde sammenstøt mellom selvstendighetspartiet og unionspartiet. Debatten om finanskomiteens innstilling skulle bli det siste store oppgjøret om nionsspørsmålet i 1814. 

Visste du at?

… Grev Wedel holdt sin første store tale for Eidsvollsforsamlingen under debatten om Finanskomiteens innstilling. På punkt etter punkt påviste han at den bygde på gjetninger og løse kalkyler, og konkluderte fordelaktig for sitt eget politiske syn: Norges økonomiske situasjon ville ikke tåle selvstendighet. 

Hva var den øk. situasjonen

Det dansk-norske pengesystemet hadde vært inne i turbulente tider da Finanskomiteen vurderte Norges økonomiske situasjon våren 1814. I 1812 opplevde Norge hyperinflasjon og tap av pengeverdi på rundt 60 prosent. I 1813 ble det gjort forsøk på å rydde opp i pengevesenet. Riksdaler ble erstattet med riksbankdaler, men forsøket strandet, og ble avløst av enda et forsøk som igjen strandet ved freden i Kiel i januar 1814.