- 1/1
-
Heinrich von Schlanbusch (født ca. 1640, død 16.jan 1705
I 1688 ga kong Christian 5. jernverket i gave til den tyskfødte Heinrich von Schlanbusch, oberberghauptmann (statens høyeste embetsmann innen bergetaten) og direktør ved Kongsberg Sølvverk og Røros Kobberverk. De neste 100 år ble en storhetstid for Eidsvoll Verk, med tre generasjoner Schlanbusch som eiere og beboere på verket. Sønnen Theodor Georg von Schlanbusch tok over i 1705. Da han døde barnløs i 1750 gikk verket over til brorsønnen jaktjunker (skoginspetør/skogbetjent) Fredrik Legaard von Schlanbusch. I hans eiertid gikk produksjonen sterkt tilbake. En ny nedgangsperiode med hyppige eierskifter startet da han solgte verket i 1781.
-
portrett av Carsten Anker laget av Jens Juel Jens Juel
Det sto ille til på Eidsvoll da konferensråd Carsten Anker kjøpte verket i 1794. Samtidig var Danmark-Norge inne i en økonomisk oppgangstid, med stor etterspørsel etter jernverksprodukter og norsk trelasthandel på det internasjonale marked. I årene som fulgte tok Anker opp betydlige lån og foretok store investeringer på Eidsvoll, hvor han blant annet satte i stand og moderniserte verksanleggets industribygninger. I tillegg rasjonaliserte han driften ved å anlegge Feiring Jernverk. Tanken var at Feiring skulle stå for masovnsproduksjonen og levere råvarer til Eidsvoll Verk, som dermed skulle bli et foredlingsverk.
For å sikre inntektsgrunnlaget etablerte Anker en betydelig trelastindustri på Eidsvoll, hvor han kjøpte opp betydelige skogseiendommer og anla egne sagbruk. I tillegg etablerte han et valseverk for bearbeidelse av tøy og eget møllebruk på Verket. Anker hadde imidlertid tidene i mot seg og etter at Danmark-Norge erklærte Storbritannia krig i 1807, mistet Anker og de norske trelasthandlere sitt viktigste eksportmarked. På sin 75-årsdag, 17. november 1822, melder han seg bankerott. Etter konkursen ble jernverksdriften på Eidsvoll og i Feiring lagt ned for godt.
Etter dette ble Eidsvoll Verk drevet videre av nye eiere som en skogeiendom, mens Eidsvollsbygningen og parken rundt ble etter en pengeinnsamling med bl.a. Henrik Wergeland i spissen, kjøpt fra kreditorene i London og gitt til den norske stat i 1851 under forutsetning at det skulle etableres som nasjonalmonument. Det er begynnelsen på museet vi har i dag.
Visste du at?
Hva er et jernverk?
På bildet ser vi hammerhytta med herd og stangjernshammer fra Bærums Verk (stikk av J. G. J. Haas etter maleri av C. A. Lorentzen ca. 1790). I hammerhytta ble det utvunnede jernet formet til stangjern som var et produkt som kunne selges videre til smeder som videre laget ting av jernet.