Partifellene Nicolai Wergeland og Hans Jacob Grøgaard hadde mer til felles enn enkelte politiske holdninger: ingen av dem kom fra rike embetsmannsfamilier, men begge hadde likevel fått muligheten til å studere teologi i København. Studietiden var trang. Mens Wergeland en stund vurderte å verve seg, måtte Grøgaard melde seg opp til embetseksamen etter bare tre år for raskt å komme i arbeid. Da han ble valgt til Riksforsamlingen var han sogneprest i Vestre Moland.
Hans Jacob Grøgaard
- Parti: Unionspartiet
- Fylke: Aust-Agder
- Yrke: Sogneprest
- Nasjonalitet: Norsk
- Alder i 1814: 50 år gammel
- Valgdistrikt: Nedenes amt
I hjembygda var han en pådriver for folkeopplysning og drev læreropplæring fra prestegården. På Riksforsamlingen engasjerte han seg sjelden i diskusjonene. Et lengre innlegg mot bruken av titler er av de få unntakene som finnes. Dagboken som han førte gir imidlertid inntrykk av en munter person med mange treffende bemerkninger.
Etter 1814 trakk Grøgaard seg ut av politikken og fortsatte sin prestegjerning. Han engasjerte seg i skolepolitikken og skrev en lærebok for barn som kom i mange opplag på 1800-tallet. I 1822 ble han sogneprest ved Nykirken i Bergen, og i 1832 fikk han tilbud om bispeembetet i Christiania, men måtte takke nei på grunn av dårlig helse.
Hans Jacob Grøgaards etterkommere:
Arkivverket har laget en oversikt over eidsvollsmennenes etterkommere. Kanskje akkurat du er i slekt med en av dem?
Det og mye mer, kan du finne ut ved å klikke på knappen nedenfor: