Hopp til hovedinnhold

Grunnlovsbordet

Norgeshistoriens viktigste bord var en gang bare et vakkert, men likefult vanlig spisebord. Men i 1814 fikk bordet en plass i historien. Da bordets eier Carsten Anker, gikk konkurs i 1822 ble bordet solgt og sendt på en reise som til slutt endte opp i Eidsvollsbygningen igjen. Nedenfor kan du lese litt om bordet og reisen det har vært på.

  • Konstitusjonskomiteens værelse i Eidsvollsbygningen har blåmalte plankevegger, grått gulv og i midten et stort mørkt trebord med stoler rundt. Veggene er nakne. I et hjørne står en ovn.
    1/1

Grunnlovsbordet

Spisebord

Grunnlovsbordet er opprinnelig Carsten Ankers spisebord fra omkring 1740, produsert i England. Det har en smalrektangulær plate med to klaffer og seks dreide ben. Hver av klaffene holdes oppe av to ben som foldes ut fra sargen. Stilmessig er bordet i såkalt Queen Anne-stil, en kortvarig britisk stilfase på begynnelsen av 1700-tallet, oppkalt etter dronning Anna (1702–1714). Stilen danner overgangen fra senbarokkens tunge former, til 1700-tallets lettere formspråk, og kjennetegnes ved en nøktern og rasjonell formgivning.

«Ball andClaw»

Den karakteristiske utformingen av bordfoten forestiller en klo som griper om en kule, kalt «Ball and Claw». Det er enighet om at opphavet til dette designet stammer fra Kina: Dragens klo som holder rundt en krystallball eller perle. Designelementer fra Kina og Japan kom i europeernes bevissthet med den ostindiske handelen. Som direktør for Asiatisk Compagnie i København, er dette velkjente detaljer for Carsten Anker. Klo-motivet finner man også på porselen, kineserier og figurer fra samme periode. Engelske møbelmakere er gitt æren for å omforme dragens klo til fugleklo og løvefot. Løven ble et velkjent symbol på britisk makt og dominans. «Ball and Claw» var populært i England fra ca. 1710 til 1750.


Konkurs og proveniens

Carsten Anker kjøper bordet i London i 1801. Fire år senere bringer han det til sitt landsted Rolighed på Sjælland utenfor København. Der stod bordet i den store forstuen som ble brukt som spisestue sommerstid. I 1811 kom bordet med flyttelasset til Eidsvoll, og fungerte som spisebord i spisestuen. Ved konkursen i 1822 er bordet listet i auksjonskatalogen: «I den grønne Hjørnestue Mahognie Spisebord med 2 Klaffer». Bordet kjøpes av sønnen Erik Anker på auksjonen i 1823. Frem til 1832 står det plassert hos Erik på Østberg Gård. Bordet reiser videre til Storhamar og senere til Kongsvinger. Eriks sønn Carl Johan Anker, arver bordet etter sin far og det ender til slutt hos hans bror Oberst Carsten Anker (oppkalt etter bestefar).

På bordplatens underside kan man i dag se påskriften «Carl J. Anker» skrevet med blyant. I familien Anker har det aldri vært tvil om at bordet er det som ble benyttet ved signeringen av grunnloven. Oberst Carsten Anker «har havt Meddelelsen herom fra første Haand, altid med Bestemthed forsikrede, at Bordet var bleven benyttet ved denne Leilighed.». Han får laget en minneplate i sølv og gir bordet som gave til Eidsvollsminnet august 1895. Museets konservator, Albert Lange, utgir i 1902 Eidsvoldsbygningen: Veileder for de besøkende. I teksten for finanskomiteens værelse finner vi for første gang betegnelsen «Grundlovsbordet». Lange skriver at bordet nå «staar atter paa sin gamle plass». Det er imidlertid ikke kjent hvilket værelse bordet stod i da eidsvollsmennene anvendte det. Frem til restaureringen i 2014 stod bordet i finanskomiteens værelse, men er nå plassert i sydøstrehjørneværelse


  • Portrett av Konow. Iført blå åpen marinekapteinsuniform med gulldistinksjoner. Ordner: St. Olav (ridder, rød), Serafimer (ridder, gul), Danebrog (ridder, hvit).
    Thomas Konow

Konow

I 1870 kontakter Carl Johan Anker «den siste eidsvollsmann», Thomas Konow (1796-1881). Som 17-åring var han den yngste representanten i riksforsamlingen, og er den eneste gjenlevende på 1870-tallet. Konow inviteres til en besiktigelse av bordet. Det er da 56 år siden han undertegnet grunnloven på Eidsvoll. Ved synet av bordet uttaler han «at han vistnok ikke kan sværge paa, at Bordet var det samme, hvor paa Grundloven ble underskrevet», men han «fandt det høist sandsynligt, da han erindrede, at Underskrivelsen foretoges på et stort, smukt Bord».

 
«Grundlovens Vugge»

Januar1894 får offentligheten vite om møbelets eksistens. Det rapporteres i avisene at «Grundlovens Bord» befinner seg hos oberst Carsten Anker i Fredrikstad! Videre skrives det at bordet er «saa stort, at 10-12 Personer kan spise Middag ved det», og det lar seg spore fra eier til eier i den Ankerske slekt. Nyheten publiseres i aviser over hele landet. Morgenbladets artikkel melder at «det er virkelig(…) det Bord, som hvor paa Eidsvoldsmændene den 17de Mai 1814 (…) underskrev den færdige Grundloven!». Avisen konkluderer med at mahognibordet er «Grundlovens Vugge i engeste Forstand». I nyere tid har Professor Erik F. Langdalen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, omtalt bordet i artikkelen (Pre)Served at the Table, skrevet i 2016. Han betegner bordet som: «...det viktigste bord i nasjonens historie».


Grunnlovsbordet

Produksjonsår: Ca. 1740

Materiale: Mahogni, heltre

Stilperiode: Queen Anne

Størrelse:  72,8 cm høyde, 180.0 cm lengde, 152,2cm bredde

Dagens plassering: Konstitusjonskomiteens værelse,
Eidsvollsbygningens 2. etg. sør-østre hjørne


 

Sølvminneplatens inngravering

«KongerigetNorges Grundlov

af 17de Mai1814

blevunderskrevet

paa dette Bord

Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1