<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Grunnloven etter 1814

De fleste paragrafer i Grunnloven er endret flere ganger. Men ingen av endringene etter 4. november 1814 har vært så omfattende som dem vi fikk ved Grunnlovsjubileet i 2014, da en rekke menneskerettigheter ble tatt inn med egne paragrafer.

Nærmest umiddelbart etter 1814 oppsto en grunnlovskonservatisme. Det ble liten stemning for å endre Grunnloven annet enn på punkter som styrket Norges stilling i unionen med Sverige. Etter hvert fikk vi en del demokratiske endringer. Samiske reineiere i Finnmark fikk stemmerett på linje med bøndene i 1821. Forbudet mot jøder ble fjernet i 1851. Senere ble det endringer i reglene om stemmerett og valg til Stortinget, som førte til en utvidelse av det norske demokratiet.

Det skjedde også grunnleggende endringer av det norske statssystemet på 1800-tallet som ikke ble grunnlovsfestet. Innføringen av parlamentarismen i Norge i 1880-årene endret på maktfordelingsprinsippet og førte til at Stortingets makt ble kraftig utvidet. I mange land har slike endringer ført til helt nye grunnlover. I Norge medførte det ikke engang en paragrafendring. Parlamentarismen ble først grunnlovsfestet over 100 år senere, i 2007.

Da unionen med Sverige ble oppløst i 1905 ble unionsreglene fra 4. november 1814 fjernet. To år tidligere ble det gjennomført en forsiktig språkendring – teksten fikk litt mer moderne dansk rettskriving. Ellers på 1900-tallet er det skjedd vedtatt en rekke endringer, selv om Stortinget ikke har ønsket en omfattende revisjon av Grunnloven som helhet. Et eksempel på en paragraf som er endret flere ganger er paragraf 50 om stemmeretten og valg til Stortinget. Etter flere mindre utvidelser ble det innført allmenn stemmerett for begge kjønn i 1913. I 2012 ble statskirkeordningen langt på veg opphevet.

Før grunnlovsjubileet i 2014 ble det diskutert om tida var inne for å gi landet en helt ny grunnlov. Det skjedde ikke, men Stortinget brukte anledningen i 2014 til å gjennomføre de mest omfattende grunnlovsendringene etter 1814. Grunnloven fikk et nytt kapittel om menneskerettigheter, og antallet paragrafer ble utvidet fra 112 til 121. Samtidig ble språket i Grunnloven modernisert fra eldre dansk til én versjon på bokmål og én på nynorsk.

Revidert mars 2017

Visste du at ...

... full allmenn stemmerett egentlig ikke ble innført før i 1919. Da opphevet Stortinget bestemmelsen om at folk på fattigunderstøttelse mistet stemmeretten.

Hva er grunnlovskonservatisme?

Grunnlovskonservatismen er definert som at Stortinget tradisjonelt har vist motvilje mot å endre Grunnloven bortsett fra der det har vært nødvendig av praktiske årsaker.