Even Thorsen

Even Thorsen hadde vokst opp under trange kår på småbruket Bjornes i Østre Moland. Tidlig tok han hyre som matros og reiste til sjøs. Fra 1807 til 1810 satt han i krigsfangenskap i England. Da han kom hjem til Norge ble han umiddelbart utkommandert til orlogstjeneste. I denne ble han stående frem til han ble valgt til riksforsamlingen våren 1814.

Thorsen hadde fått lite opplæring under oppveksten og var den eneste av eidsvollsmennene som ikke var skrivefør. Derfor måtte han undertegne Grunnloven med påholden penn. I debattene holdt han seg i bakgrunnen, men sammen med Peder Johnsen la han frem en erklæring om verneplikten. Even Thorsen var på Eidsvoll en del av delegasjonen som 17. mai 1814 orienterte prins Christian Fredrik om at han var valgt til konge i Norge av Riksforsamlingen. 

Etter at riksforsamlingen var oppløst vendte Thorsen tilbake til orlogstjenesten. Siden slo han seg ned på gårdsbruket i Flosta. Denne tiden ble svært vanskelig for Thorsen som etterhvert også ble arbeidsufør. I 1857 bevilget Stortinget ham en årlig pensjon på 100 spesidaler. I 1864 ble Thorsen invitert til Grunnlovens 50-års-feiring, men var for skrøpelig til å reise. Tre år senere døde han, 89 år gammel.