Carl Peter Stoltenberg

Stoltenberg tilhørte en gammel kjøpmannsslekt som hadde drevet forretninger i Tønsberg siden 1600-tallet. Han var rik, respektert og avholdt i sin hjemby og dermed var han det opplagte valget som byens representant til Riksforsamlingen.

Rikdommen var han født til, og debuten som forretningsmann fikk han allerede i 20-årsalderen da han måtte overta forretningene etter tre barnløse onkler. Respekten han hadde i sin hjemby hadde han blant annet oppnådd ved å nedlegge stor innsats for fellesskapet i nødsårene 1809-1813. Han var i tillegg en stor bidragsyter til opprettelsen av universitetet i Kristiania. 

På Riksforsamlingen skilte Stoltenberg seg ut i mengden av næringsdrivende. I motsetning til mange av sine likemenn, var han nemlig en ivrig tilhenger av selvstendighetspartiet. Henrik Wergeland beskrev ham som "Den mest enthusiastiske Frihedsmand, der vilde opoffre alt." Om Stoltenberg ikke var den mest entusiastiske av alle, var han likevel rede til å ofre mye for selvstendigheten. Blant annet gikk han ivrig inn for Eidsvollsgarantien, til tross for at han personlig hadde lite tro på den. Han var i flere saker svært steil overfor unionspartiet.

Høsten 1814 ble han valgt til det overordentlige storting og måtte nå motvillig stemme for union med Sverige. Han ble valgt som stortingsrepresentant flere ganger siden. På Riksforsamlingen hadde han vært medlem av Finanskomitéen og også på Stortinget var han med i flere komitéer. Økonomisk møtte han etter hvert de samme problemer som resten av borgerskapet slet med, og da han døde i 1830 var han i praksis konkurs.