Utnevnt til kommanderende general nordenfjells i januar 1814. Christian Frederik tilbød ham i februar 1814 posten som utenriksminister, men Schmettow avslo. Han lovet likevel å føre Christian Frederiks korrespondanse med fremmede lands myndigheter. På vegne av Christian Frederik forhandlet Schmettow våren 1814 med svenske myndigheter, spesielt med øverstkommanderende for de svenske styrkene ved norskegrensen, von Essen. Under forhandlingene fremholdt Schmettow at de tre nordiske riker burde forenes under Christian Frederiks septer.
Da oberst Eck, som hadde kommandoen over de svenske styrkene i Jemtland, mot slutten av september 1814 - i strid med Mossekonvensjonen – ville føre sine styrker inn i Norge, erklærte Schmettow som kommanderende general nordenfjells at han ville forsvare landets grenser og grunnloven. Schmettows erklæring ble gjengitt i norske aviser og vakte begeistring i vide kretser. Svenske myndigheter betraktet etter dette Schmettow med uvilje, og etter inngåelsen av den norsk-svenske unionen fikk han avskjed i unåde. Stortinget bevilget ham imidlertid full gasje i pensjon.