Anders Rambech

Klassen av embetsmenn har ofte blitt kalt "embetsstanden", blant annet fordi det var svært vanskelig å nå opp i denne klassen om man ikke ble født inn i den. Likevel finnes det enkelte eksempler på embetsmenn som ble rekruttert fra lavere sosiale klasser.

Nicolai Wergeland og Anders Rambech er to slike eksempler. Rambech var sønn av en husmann, men han ble nærmest adoptert av en prest. Presten hadde ingen etterkommere selv så han lot den fattige gutten ta etternavnet sitt og han sørget for at Andreas Rambech fikk seg utdannelse. Dermed kunne Rambech i 1793 avlegge dansk juridisk eksamen og tiltre som fullmektig for sorenskriver Krog. I 1800 ble han sorenskriver. 

På riksforsamlingen sluttet Rambech seg til selvstendighetspartiet. Likevel følte han seg på ingen måte bundet i alle saker. Blant annet stemte han mot Falsens forslag om å oppløse riksforsamlingen etter at Grunnloven var utarbeidet og Kongen valgt. Rambech var ikke av dem som ropte høyest i Riksforsamlingen, kun i striden om kongevalget, den 17. mai, grep han ordet. 

Senere fikk man høre mer til Rambech. Han ble valgt til stortingsrepresentant i 1815, 1816, 1818 og 1830. I disse periodene var han flere ganger sekretær og en tid også president i Odelstinget.