Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen utførte handlingen, som ledd i Eidsvoll 1814s markering av 50-årsjubileet for avkriminaliseringen av homofili og at det er Skeivt kulturår 2022. Bruk av flagg som identitetsmarkør er et sterkt virkemiddel og flaggheisingen foran Eidsvollsbygningen, Grunnlovens hus og et av de sterkeste symboler for den norske rettsstaten, er en verdiladet handling. Foruten den daglige heisingen av det offisielle norske flagget, heiser vi hvert år sameflagget den 6. februar for å markere Samenes nasjonaldag.
Men i dag, torsdag, vaier altså regnbueflagget foran Eidsvollsbygningen. Den 21. april 1972 vedtok Stortinget å fjerne delene av straffelovens paragraf 213, som medførte avkriminalisering av homofili. Datoen har stått som en viktig milepæl i utviklingen av et mer liberalt samfunn i Norge, som symbol på en stadig mer inkluderende rettsstat. Dette gjelder også Grunnloven, som til tross for sin liberale utforming i 1814 hadde sine undertrykkende sider i sin opprinnelige form. Paragraf 2, den såkalte «jødeparagrafen», ble stående helt til 1850-tallet, men gjennom 1900-tallet endret Grunnloven mye av sitt innhold for blant annet å gi vern til minoriteter, religionsfrihet, rett til medbestemmelse på arbeidsplassen og rett til et sunt miljø. Den videre kampen for en mer liberal lovgivning for homofiles rettigheter ble ført av frihetsforkjempere som Kim Friele, blant annet gjennom arbeidet for ny samlivslovgivning på 80- og 90-tallet.
Dagens flaggheising er en markering for å vise at Grunnloven og straffeloven verken er helt statisk eller lett å endre, men at også lovverket endrer seg gradvis og etappevis etter folkeopinionen. Heldigvis har vi en liberal rettsstat og et mangfoldig og åpent demokrati i Norge. For flaggheisingen markerer også at demokratiske og inkluderende prinsipper utfordres stadig, og dessverre er på vikende front i andre deler av verden. I totalitære regimer forfølges homofile og andre personer som bryter normer for kjønn og seksualitet. Også i land som er våre allierte i NATO eller medlem av EU foregår slik undertrykking. Dette er menneskerettighetsbrudd som først og fremst norske myndigheter må være seg bevisst i møte med andre lands representanter, men som vi alle bør være oppmerksomme på i det daglige også.
- 1/2
- 2/2
