<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Stemmerettens historie i Norge

  • Utdeling av stemmesedler utenfor et valglokale i Oslo, antakelig ved stortingsvalg 12.10.1953. Foto: Dagbladet. Eier: Norsk folkemuseum (Foto/Photo)
    1/1
    Utdeling av stemmesedler utenfor et valglokale i Oslo, antakelig ved stortingsvalg 12.10.1953. Foto: Dagbladet. Eier: Norsk folkemuseum

Hvem som har rett til å stemme ved stortingsvalg og i lokalvalg i Norge er regulert i valgloven. Siden Norges første grunnlov i 1814 har disse reglene endret seg, og en stadig større del av befolkningen har fått stemmerett.

I Norge fikk vi allmenn stemmerett for kvinner og menn i 1913. De første hemmelige valgene, der folk kunne stemme anonymt, var i 1885. Før dette er det vanskelig å karakterisere valgene som demokratiske, ut fra vår forståelse av demokrati i dag.

I Grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett måtte ha fylt 25 år innen valget ble holdt, måtte ha opphold i landet og ha bodd i Norge i minst 5 år. De måtte enten være eller ha vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn 5 år. Stemmeretten gjaldt også hvis du var kjøpstadsborger, eller eide fast eiendom i kjøpstad eller ladested til en verdi av minst 300 riksbankdaler. Det var kun menn som hadde stemmerett.

I dag gjelder stemmeretten ved stortingsvalg for alle norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret. De må også være, eller ha vært folkeregisterført som bosatt i Norge, og stå innført i manntallet i en kommune.

Les hele artikkelen hos  

Store norske leksikon