I 2019 var det hundre år siden Stortinget vedtok en viktig utvidelse av stemmeretten i Norge, og Eidsvoll 1814 markerte dette med utstillinga Rett til å stemme i parken ved Eidsvollsbygningen, som stod fra 2019 til høsten 2022.
Det nasjonale jubileet handlet om «stemmerett for alle i 100 år». Men er det helt sant? I alle politiske fellesskap er noen på innsida, mens andre er på utsida. Vår utstilling handler om viktige utvidelser av stemmeretten i Norge fra 1814 til i dag. Men den handler også om grensene. Om dem som verken har retten til å velge eller bli valgt. Den har derfor undertittelen Det politiske fellesskapets grenser gjennom 200 år.
Demokrati handler om mer enn valg, men det kan ikke tenkes uten frie valg. Stemmeretten tilhører demokratiets innerste kjerne. En rettighet for alle, tenker vi i dag. Historisk har den likevel vært et privilegium for et fåtall menn. Idealet om stemmerett for alle frie borgere har rett nok lange røtter: til folkeforsamlinger og ting i Antikken og middelalderen, og i ulike deler av verden. Men i moderne stater kom gjennomslaget først i siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Det som skjedde i Norge i 1919, var at Grunnloven ble endret slik at de som mottok sosialstønad («Understøttelse af Fattigvæsenet»), ikke lenger skulle miste stemmeretten.
- 1/8
- 2/8
- 3/8
- 4/8
- 5/8
- 6/8
- 7/8
- 8/8
Utstillingen ble produsert av Eidsvoll 1814, grafisk design av Bolt Designstudio, illustrasjoner av Irene Marienborg. Vil du lese mer om utviklingen av stemmerett i Norge, anbefaler vi jubileumsboka Stemmerettens grenser. Fattigdom og demokratisk utestengelse 1814-1919, redigert av historikerne Marthe Hommerstad og Bjørn Arne Steine ved Stortinget.
Utstillinga ble støttet av Kulturrådet gjennom prosjektet Museene og fellesskapets grenser.
