<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Napoleonskrigene

Napoleonskrigene gav de storpolitiske forutsetningene for begivenhetene i Norge i 1814. Krigene ble utkjempet fra 1800 til 1815, under en av de mest konfliktfylte periodene i Europas historie. De var en fortsettelse av Revolusjonskrigene som hadde pågått fra 1792 mellom det revolusjonære Frankrike og flere andre land.

Napoleon tok makten i Frankrike i 1799, fra 1804 med tittel som keiser. Den offensive krigspolitikken hans var en hoveddrivkraft i utviklingen av konfliktene.

Storbritannia var hele tida Napoleons hovedmotstander, mens andre europeiske stater deltok i skiftende allianser. Enkelt sagt ble Storbritannia overmektig på sjøen etter seieren i slaget ved Trafalgar i 1805, og Napoleon måtte gi opp drømmen om å invadere England direkte. Frankrike på sin side dominerte snart størsteparten av det europeiske fastlandet: Store deler av Tyskland og Nord-Italia ble innlemmet i keiserriket, og stormakter som Østerrike, Preussen og Russland ble tvunget til allianse med Napoleon. Fra 1806 forsøkte Napoleon – uten hell – å beseire Storbritannia gjennom en økonomisk blokade, den såkalte Fastlandssperringen.

De franske hærene fikk imidlertid stadig større problemer, først i Spania og deretter i Russland (1812).  De andre stormaktene vendte seg mot Napoleon, som led et avgjørende nederlag i det store Folkeslaget ved Leipzig i oktober 1813. Våren 1814 ble Napoleon slått i Frankrike og forvist til øya Elba, men kom tilbake og reiste en ny hær i mars 1815. Punktum for Napoleonskrigene ble satt i slaget ved Waterloo i Belgia 18. juni 1815.

De skandinaviske statene klarte lenge å holde seg nøytrale i Napoleonskrigene, men Danmark-Norge ble satt i press mellom Frankrike og Storbritannia. Etter det britiske angrepet på København og ”flåteranet” i 1807, gikk den danske kong Frederik 6. inn i krigen på Napoleons side. Frankrikes tap ble derfor også den danske kongens tap, og i Kielfreden 14. januar 1814 måtte han avstå Norge til den svenske kongen. Dermed var spillet om Norge i gang…

Visste du at?

... etter nederlaget ved Waterloo tilbrakte Napoleon sine siste år i fangenskap på et av verdens mest avsidesliggende steder, den britiske øya St. Helena i Sør-Atlanteren? Da han døde i 1821, oppstod det raskt rykter om at han skulle være forgiftet med arsenikk. I nyere tid er levningene gravd opp og undersøkt. Få mener nå at forgiftning var dødsårsaken.

Hva var Fastlandssperringen?

Fastlandssperringen er navnet på Napoleons forsøk på å stenge britisk handel ute fra det europeiske fastlandet gjennom en handelsblokade. Hensikten var å ramme England økonomisk. Fastlandssperringen ble etablert i 1806, og allierte og nøytrale stater ble tvunget til å slutte seg til blokaden. Utstrakt smugling gjorde fastlandssperringen lite effektiv, men den skapte problemer for nøytrale lands skipsfart.