Frederik Hartvig Johan Heidmann

Heidmann var offiser som sin far og hadde rukket å bli ritmester da han ble valgt til Riksforsamlingen. I det første slaget mellom selvstendighetspartiet og unionspartiet stemte Heidmann som unionsmennene, mot å øyeblikkelig fastslå Norge som et selvstendig rike. Imidlertid sluttet han seg etter hvert til flertallet.

I debattene om selvstendighet og union var han lite aktiv, men han deltok til gjengjeld ivrig i andre saker. Blant annet var han en av de fremste talsmenn for allmenn verneplikt og en klar motstander av adelsskap og privilegier.

Etter 1814 fortsatte Heidmann karrieren innen både politikken og embetsverket. Han var stortingsmann i 1818, 1821 og 1822. Blant eidsvollsmennene var han av de få som gikk fra det militære til det sivile embetsverket. I 1821 ble han amtmann i Hedemark, en stilling han satt i helt frem til 1849. Han var godt likt i rollen og viste stort engasjement.