Etter at konstitusjonskomitéen hadde fremlagt sitt grunnlovsforslag, oppstod det en kraftig strid om graden av religionsfrihet i riket. Etter en langvarig debatt vedtok riksforsamlingen at den evangelisk-lutherske religion skulle forbli statens offentlige religion, men at alle kristne trossamfunn skulle tillates. Riksforsamlingen vedtok også at jøder og jesuitter ikke skulle ha adgang til riket. - Ved redigeringen av den endelige grunnloven forsvant – ved en glipp ? - passusen om religionsfrihet for kristne trossamfunn. Et annet spørsmål som satte sinnene i kok, var knyttet til kongens stilling som den evangelisk-lutherske religions forsvarer. Tilhengerne av selvstendighetspartiet ville at det i grunnloven skulle stå at kongen stedse ( = alltid ) skulle ha bekjent seg til den evangelisk-lutherske religion. På denne måten ville de gjøre det umulig for den franskættede svenske tronarvingen Carl Johan å bli norsk konge. Unionspartiets tilhengere ville stryke ordet “stedse”. Men de tapte avstemningen med 77 mot 32 stemmer.