Oktober 1814

- Den er nu begyndt, den vigtige Maaned, som vistnok vil afgjøre Norges Skjæbne. Seire Zeloterne paa Storthinget, enes Pluraliteten om at trodse hvad der synes at være Almagtens bestemte Villie, ja da vil det gaa ud over de Uskyldige med de Skyldige, skriver slottsprest Claus Pavels i sin dagbok. Pavels frykt er at fjellbøndene og vestlendingene ikke vil oppgi motstanden mot en union med Sverige, og at resultatet vil bli en ny krig mot naboen i øst som ramme befolkningen på Østlandet.

- Man vil vide, at Hount ventes paa Storthinget, hvor han, som Deputeret fra en svensk Provinds, neppe vil vorde modtaget, skriver slottsprest Claus Pavels i sin dagbok. Utsagnet referer til valget av den svenskvennlige presten Peter Hount som utsending til det kommende ekstraordinære stortinget. Hounts valgdistrikt er Smaalenene [ = Østfold ] som i henhold til våpenhvileavtalen mellom Norge og Sverige – den så kalte Mossekonvensjonen – er besatt av svenske tropper. Som utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde Hount tidligere gjort seg bemerket ved å foreslå en vennskaps- og alliansetraktat med Sverige.

- Siden den svenske Konges Erklæring, at vilde respectere Norges Constitution, har Treschow intet mod Foreningen, og ønsker, at utidig Enthusiasme maa fjernes fra Storthinget, skriver slottsprest Claus Pavels i sin dagbok. At statsråd Treschow – tidligere en varm forsvarer av kong Christian Frederik og selvstendighetspolitikken - nå gir sin tilslutning til en union med Sverige, er et uttrykk for stemningsskiftet i den norske opinionen etter nederlaget i den korte krigen mot Sverige i august 1814.

I sin dagbok sammenligner slottsprest Claus Pavels biskopen, bergenseren og norskhetsmannen Johan Nordal Brun med en lampe som for siste gang blusser opp før det er slutt på oljen. Foranledningen til sammenligningen er et brev fra biskopen der denne oppfordrer Pavels til – i egenskap av skriftefar – å inngi den unge kong Christian Frederik fedrelandskjærlighet og motstandsvilje.

- Det Rygte, at Trondhjemmerne have bestemt Ordre at protestere mod Foreningen, skal være ugrundet. Men nu tillægges de bergenske Valgmænd denne Dumhed, skriver slottsprest Claus Pavels i sin dagbok. I dagboken kommenterer Pavels de mange ryktene i tilknytning til den nær forestående sammenkomst av et ekstraordinært storting. Det ekstraordinære stortinget skal – i samsvar med den så kalte Mossekonvensjonen – drøfte betingelsene for en union mellom Norge og Sverige.

- Prost Hount har ikke avlagt troskapsed til svenskekongen, og gjør krav på å bli godtatt som representant, skriver slottsprest Claus Pavels i sin dagbok. Utsagnet referer til den nær forestående sammenkomst av et ekstraordinært storting som skal drøfte betingelsene for en union mellom Norge og Sverige. Da valgene til det ekstraordinære stortinget finner sted, er Østfold i samsvar med våpenhvileavtalen mellom Norge og Sverige - den så kalte Mossekonvensjonen - besatt av svenske tropper. Hount og de andre valgte representantene fra Østfold mistenkes derfor for å stå i et avhengighetsforhold til svenskekongen, og mange vil nekte dem adgang til det ekstraordinære stortinget.

Det ekstraordinære storting innleder sine forhandlinger med å gjennomgå fullmaktene til de valgte utsendingene. Utsendingene kommerseråd Brock fra Fredrikstad og kjøpmann Hansen fra Fredrikshald (Halden) nektes å delta i stortingets forhandlinger fordi de har avlagt troskapsed til den svenske kongen. I samsvar med våpenhvileavtalen mellom Norge og Sverige - den så kalte Mossekonvensjonen - er Østfold besatt av svenske tropper da valgene av utsendinger til det ekstraordinære storting finner sted. Utsendingene fra Smaalenene [ = Østfold ] blir derfor ikke godkjent før de har forsikret om at hverken de selv eller deres velgere har sverget svenskekongen troskap.

I et brev til de folkevalgte meddeler kong Christian Frederik at han på grunn av sykdom ikke er i stand til å åpne stortinget personlig. Han ber derfor om at en deputasjon av stortingsrepresentanter må komme til Bygdø kongsgård for å motta hans trontale. President Diriks vil erklære stortinget for åpnet, men flere av representantene protesterer mot en slik fremgangsmåte. Christian Frederik er Norges konge, påpeker de oppbrakte representantene, og har derfor plikt til personlig å åpne Stortingets forhandlinger. Etter en opprørt debatt blir det vedtatt å be statsrådet om å åpne forhandlingene. Kort tid etterpå ankommer et samlet statsråd Stortinget, og statsråd Rosenkrantz leser opp trontalen.

- I Selskabet hos Biskopen var ogsaa Grev Wedel, som nu igjen er en agtet og hædret Mand, der med Bifald kan prædike fra Tagene, hvad han forhen hviskede i Lønkammerne, skriver slottsprest Claus Pavels i sin dagbok. Grev Wedel – den fremste tilhengeren av en union med Sverige og tidligere utskjelt som svensk spion – er nå dagens helt. I selskapslivet omgås han usjenert utsendingene til det ekstraordinære storting, og han er samtidig den eneste som åpenlyst våger å møte svenskekongens kommissærer i Christiania.

En deputasjon av stortingsrepresentanter med professor Treschow i spissen drar ut til Bygdø kongsgård for å motta kong Christian Frederiks tronfrasigelse. På tomannshånd med kongen forlanger Treschow at denne skal gi avkall på tronen ikke bare for seg selv, men også for sine etterkommere. Christian Frederik vegrer seg først, men lar seg bevege til å etterkomme kravet. Med tårer i øynene undertegner den unge kongen dokumentet som for evig tid utelukker det danske kongehus fra Norges trone.

- Skjøndt jeg personligen vel kunde ventet af ham, hvad han ikke har præsteret, skal dog hans Minde altid være mig kjært, skriver slottsprest Claus Pavels dagen etter kong Christian Frederiks tronfrasigelse og avreise til sitt danske fødeland. Mange nordmenn har på dette tidspunkt et langt mer negativt syn på Christian Frederik enn Pavels. Frihetshelten fra våren 1814 omtales etter nederlaget i den farseaktige krigen mot Sverige som posør og skjørtekonge.

I sin dagbok kommenterer slottsprest Claus Pavels striden på det ekstraordinære storting om hvordan svenskekongens kommissærer skal mottas. De mest svenskfiendtlige av representantene vil ikke slippe kommissærene inn i selve stortingssalen. Etter et skarpt ordskifte blir det likevel vedtatt å la kommissærene få møte for selve Stortinget, ledsaget av en deputasjon av stortingsrepresentanter. Også opprettelsen av en komité til å undersøke rikets tilstand fremkaller strid. Komitéens oppgave er å undersøke om den norske hær vil være i stand til å verge landet om forhandlingene med Sverige skulle bryte sammen.

Anført av statsråd Rosenblad overleverer svenskekongens kommissærer sine forslag til endringer av den norske grunnloven. Kommissærene understreker at endringsforslagene kun har til hensikt å muliggjøre en norsk-svensk union og ikke er et forsøk på å innskrenke det norske folks frihet. Samtidig ber de svenske kommissærene om at stortinget må oppnevne en komité til å behandle forslagene til grunnlovsendringer.

- Debatterne om den af Commissærerne foreslaaede Committe vare lange og til dels vrøvlede, skriver slottsprest Claus Pavels i sin dagbok. Hjertesukket er en kommentar til striden på det ekstraordinære storting omkring opprettelsen av en komité til å forhandle med svenskekongens kommissærer om endringer av den norske grunnloven. Resultatet av striden blir at stortinget vedtar å opprette en komité som skal sette seg i forbindelse med de svenske kommissærene og søke å klargjøre hva de svenske kravene går ut på.

- Det synes som om Magasinerne nu ere nogenledes forsynede med Fødevarer, med Vaaben og Klæder ser det derimod værre ud, skriver kaptein Peter Motzfeldt i sin dagbok. Motzfeldt representerer på dette tidspunkt Bergen på det ekstraordinære storting som – etter Norges nederlag i den korte krigen mot Sverige i august 1814 - har blitt kalt sammen for å forhandle med svenskekongens kommissærer om en norsk-svensk union. Tre dager tidligere har han blitt utnevnt til leder av en stortingskomité som skal undersøke om den norske hær vil være i stand til å verge landet om forhandlingene med Sverige skulle bryte sammen.

- Tropperne ere adspredte, saa at Fienden bestemt maatte kunne trænge igjennem meget langt, inden han kunde møde tilbørlig Modstand, skriver kaptein Peter Motzfeldt i sin dagbok. Motzfeldt er på dette tidspunkt leder av en stortingskomité som skal undersøke om den norske hær vil være i stand til å verge landet om forhandlingene med Sverige skulle bryte sammen.

Ved det første møte med stortingets forhandlingskomité krever de svenske kommissærene at nordmennene straks må anerkjenne den svenske kongen som sin. Dette kravet avvises av de norske forhandlerne. Nordmennene strekker seg imidlertid langt for å unngå at forhandlingene bryter sammen – de er til og med villige til å godta at svensker skal kunne utnevnes til embetsmenn i Norge. - Bak den norske imøtekommenheten skjuler det seg en frykt for at svenskene skal si opp Mossekonvensjonen og gjenoppta krigen mot Norge.

- Dahl bør for rimets skyld kalles gal, skriver slottsprest Claus Pavels i sin dagbok som kommentar til debatten om biskop Bechs forslag om at stortinget umiddelbart bør godkjenne kong Christian Frederiks abdikasjon. Hensikten med unionsvennen Bechs forslag er å fremtvinge et snarlig valg av Carl XIII av Sverige som norsk konge. Etter forslag fra president Wilhelm Christie vedtar imidlertid stortinget med 60 mot 18 stemmer å utsette behandlingen av Christian Frederiks tronfrasigelse til etter at spørsmålet om en union med Sverige er avgjort. Vedtaket er en viktig seier for selvstendighetspartiet. Det slår fast at Norge er et selvstendig rike med sin egen konge, og at det er i egenskap av representanter for et fritt folk utsendingene til det ekstraordinære stortinget drøfter vilkårene for en eventuell forening med Sverige.

- Hertzberg holdt en desperat Tale. Den kom egentlig til urette Tid, da dens Tendents gik ud paa Spørgsmaalet om Foreningen, som først senere skulde afgjøres, skriver kaptein og stortingsmann Peter Motzfeldt i sin dagbok. Dagboksinnførselen er en kommentar til debatten på det ekstraordinære storting etter at “Committeen til Undersøgelse af Rigets Tilstand” hadde fremlagt sin rapport. Under debatten hadde Herzberg krevet total krig mot Sverige – “bærserkergang” – om svenskene ikke gikk med på rimelige unionsvilkår. – Ingen festning, ingen by, ingen gård skulle overlates til fienden uten som en rykende ruin, forrædere skulle henges i nærmeste tre! Etter en lidenskapsfull debatt vedtar stortinget at spørsmålet om en union med Sverige skal avgjøres neste dag – dagen før våpenstilstanden med naboen og arvefienden i øst utløper.

Dagen før våpenstilstanden med Sverige utløper samles medlemmene av det overordentlige storting for å avgjøre Norges skjebne. Skal landet forsøke å hevde sin selvstendighet – selv om det vil føre til en ny krig? Eller er det nødvendig å inngå en union med naboen i øst? Til behandling foreligger to forslag fra professor Treschow: 1) Stortinget skal vedta en forening med Sverige. 2) Deretter skal det velge kong Carl XIII av Sverige til norsk konge. Etter en maratondebatt gir storting mot 5 stemmer sin tilslutning til at Norge skal forenes med Sverige under en felles konge. Kongevalget blir imidlertid med 47 mot 30 stemmer vedtatt utsatt til arbeidet med å tilpasse grunnloven til en norsk-svensk union er avsluttet. For stortingsflertallet er det viktig at svenskekongen ikke får anledning til å påvirke utformingen av grunnloven - og dermed også vilkårene for en norsk-svensk union - i egenskap av norsk konge.

- Den er saaledes indtraadt, den evig mindeværdige dag, som skal gjøre ende på den lange strid i Norden og åpne et nytt tidsrom av fred, ære lykke, uttaler den svenske statsråd Rosenblad henvendt til det norske storting. Bakgrunnen for uttalelsen er at storting dagen i forveien gitt sin tilslutning til en norsk-svensk union. Rosenblad og de andre svenske kommissærene har derfor bedt om å få møte for stortinget for å uttrykke sin takknemlighet

- Finantserne derangerede, Fæstningerne og Armeen slet forsynede med Alt, ingen uden- eller indenlandske Ressourcer - hvad kunde under saadanne Omstændigheder opnaaes ved længere Modstand, uden Rigets totale Undergang, undrer slottsprest Claus Pavels da han i sin dagbok forsøker å oppsummere de siste dagers dramatiske begivenheter. To dager tidligere har storting mot 5 stemmer gitt sin tilslutning til at Norge skal forenes med Sverige under en felles konge. Tiden for ettertanke har kommet.

- Om her er Forrædere i Landet, ved jeg ikke; men at det ikke er dem, der have fremskyndet Opfyldelsen af Sverrigs Ønske, derom tror jeg mig forvisset, skriver slottsprest Claus Pavels til tidligere statssekretær von Holten. Holten er en av den abdiserte kong Christian Fredriks nærmeste fortrolige, og brevet er ment som en orientering til den unge prinsen om den seneste tids dramatiske politiske begivenheter. Tre dager tidligere har storting mot 5 stemmer gitt sin tilslutning til at Norge skal forenes med Sverige under en felles konge.

- Ved Votering blev det bestemt, at vi i dette Storthing ei skulle give os af med andre Forandringer i Grundloven end de, som ere en nødvendig Følge af Foreningen eller staa i Forbindelse dermed, skriver kaptein og stortingsmann Peter Motzfeldt i sin dagbok. Vedtaket på det overordentlige storting om ikke å endre grunnloven på andre punkter enn de som er nødvendige for å muliggjøre en forening med Sverige, setter en bom for forsøk på å smelte sammen Norge og Sverige til en felles stat. Det representerer derfor en viktig hevdelse av norsk selvstendighet.

Enstemmig vedtar det overordentlige stortinget at bare norske soldater skal være i landet i fredstid. Norske soldater skal heller ikke kunne sendes ut av landet. Kun dersom det bryter ut krig, skal svenske tropper kunne sendes til Norge, eller norske til Sverige. Kjennetegnet på en suveren stat er at den har militær kontroll over sitt eget territorium. Vedtaket representerer derfor en viktig hevdelse av norsk selvstendighet. Med 70 mot 7 stemmer vedtar stortinget samme dag at grunnlovens paragraf 75 L om naturaliseringsretten ikke skal endres. Vedtaket innebærer at kun stortinget – og ikke svenskekongen – kan gi utlendinger norsk statsborgerskap og dermed adgang til embeter i landet.

Komitéen som siden 14. oktober har forhandlet med svenskekongens kommissærer, lider et kraftig nederlag da det overordentlige storting 25. oktober vedtar at bare norske soldater skal være i Norge i fredstid, og at bare stortinget skal kunne gi utlendinger norsk statsborgerskap. Selvstendighetspartiet krever nå at forhandlingskomitéen må utvides. Etter en hissig debatt blir stortingspresident Christie og fire andre tilhengere av selvstendighetspartiet innvalgt i komitéen. Dessuten blir unionstilhengeren grev Wedel innvalgt.

- Med vore Bestemmelser i denne Henseende vare de særdeles misfornøiede, skriver kaptein Peter Motzfeldti sin dagbok. Dagboksinnførselen er en kommentar til de svenske kommissærenes reaksjon på stortingets beslutning 25. oktober om at bare norske soldater skal være i landet i fredstid. Helt siden åpningen av det overordentlige storting 7. oktober har svenske kommissærer i samsvar med våpenhvileavtalen mellom Norge og Sverige – den s.k. Mossekonvensjonen – overvåket nordmennenes omarbeiding av grunnloven for å tilpasse den til en union med Sverige. For de svenske kommissærene representerer stortingets beslutning om ikke å gi svenske soldater adgang til Norge i fredstid et kraftig tilbakeslag for deres bestrebelser på å skape en svensk-norsk fellesstat.

Tilhengerne av selvstendighetspartiet på det ekstraordinære storting prøver å innskrenke kongens myndighet. De foreslår derfor at stortinget – og ikke kongen i Stockholm – skal utnevne landets regjering. Også om kongens rett til å utnevne en stattholder i Norge er det strid. De ivrigste patriotene hevder at en svensk stattholder vil gjøre Norge til en provins. De krever derfor at kronprinsen skal bo i Norge som visekonge. Med stort flertall vedtar imidlertid stortinget ikke å innskrenke kongens rett til å utnevne landets regjering. Også kravet om å erstatte stattholderen med en visekonge avvises.

- Man beskylder Treschow for, den 20de at have villet lægge en Snare for Storthinget ved at foreslaa det definitive Kongevalg umiddelbar efter Foreningens Antagelse, skriver slottsprest Claus Pavels i sin dagbok. Professor Treschows forslag om å velge kong Carl XIII av Sverige til norsk konge umiddelbart etter at stortinget hadde gitt sin tilslutning til en norsk-svensk union var 20. oktober 1814 blitt avvist av stortingsflertallet. Mange oppfattet forslaget som en felle. Var det blitt vedtatt, ville svenskekongen ha kunnet påvirke utformingen av grunnloven - og dermed også vilkårene for en norsk-svensk union - i egenskap av norsk konge.

- Naturligvis er vel det hele kun et Tilfælde, men curiøst er det dog, skriver kaptein Peter Motzfeldt i sin dagbok som kommentar til at en sort, skrikende ugle skal være observert på et kirketårn den dagen stortinget vedtok unionen med Sverige. Året 1814 hadde vært fullt av dramatiske begivenheter. Fra å være en del den dansk-norske eneveldige helstaten var Norge blitt en selvstendig stat med en fri forfatning. Deretter hadde frihetsdrømmene blitt knust i en kort krig mot Sverige. Og nå hadde stortinget gitt sin tilslutning til en norsk-svensk union. Det er ikke rart at folk søkte etter tegn, i kaffegrut og på kirketårn, som kunne forklare historiens gang – selv om de kanskje ikke tok dem helt alvorlig.

Etter det harde oppgjøret om stasjonering av utenlandske soldater i Norge og tildeling av statsborgerskap til utlendinger går arbeidet med å tilpasse den norske grunnloven til en union med Sverige hurtig unna. Den siste dagen i oktober rekker det overordentlige storting å gjennomgå de siste 70 paragrafene i grunnloven. Et viktig markering av norsk selvstendighet er vedtaket om at alle norske lover skal utferdiges “i det norske sprog”.