<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Bård Frydenlunds tale 16. februar 2020

I anledning åpningen av utstillingen "Ikoniske Nasjonalsymboler – Trumbull & Wergeland", ønskte vår direktør Bård Frydenlund velkommen og holdt en kort innledning i Rikssalen. Det han sa kan du lese nedenfor.

Bård Frydenlunds velkomst-tale i Rikssalen i Eidsvollsbygningen til åpning av utstillingen «Ikoniske nasjonalsymboler – Trumbull & Wergeland» 16. februar 2020:

Velkommen hit til Rikssalen, til Eidsvollsbygningen og til Eidsvoll 1814 – vi som er et Grunnlovsmuseum og demokratisenter for barn og unge, og som jobber nettopp i feltet mellom historie og nåtid og prøver å aktualisere det. Og vi er samlet her i dag for å manifestere akkurat det. 

Men i dag er også 16. februar – og det er en viktig dato for oss her på Eidsvoll, fordi det er datoen for Notabelmøtet – stormannsmøtet som forankret selve selvstendighets-ideen til Christian Frederik og de 22 fremmøtte om at kanskje ikke denne Kieltraktaten av 15. januar 1814 var noe man umiddelbart skulle gå med på. Stormaktene som nå hadde Napoleon selv i kne, var i traktaten enig om at Norge skulle gis fra kongen av Danmark til kongen av Sverige. Og det var ikke bare Norge, men det var særlig her i Norge at man ikke syntes det var den beste planen for Norges videre fremtid. Christian Frederiks egen plan var at han som arveprins skulle ta over Norge på grunn av at kongen av Danmark hadde frasagt seg landet. Det skjedde ikke fordi disse 22 som satt under oss i hagestuen den 16. februar 1814 og debatterte dette, overtalte en kanskje ikke helt medgjørlig Christian Frederik. Men han ble overtalt til å tenke i mer retning av folkestyringsprinsipper enn eneveldig arvelov, slik at det ble da etter dette møtet her for 206 år siden her på Eidsvoll innkalt til en Riksforsamling som da hadde som hovedformål nettopp å lage en grunnlov for Norge, da også med tanke om at man skulle avholde et kongevalg – det var Christian Frederiks klare ønske. Dette er noe fagfolk kan diskutere om dette var vår uavhengighetserklæring som skjedde 16. februar – det var på en måte vår declaration of independence.

Men det er også en større dag i dag på grunn av den utstillingsåpningen vi har i dag: «Ikoniske nasjonalsymboler – Trumbull og Wergeland». I den utstillingen som vi senere skal ta en god titt på, tar vi utgangspunkt i disse to kanskje mest kjente historiske maleriene i USA og Norge, John trumbull som var mannen som satte Deceleration of Independence på lerretet og Oscar Wergeland som hadde en tilsvarende rolle i forhold til Eidsvoll 1814. Og dette er levende bilder og del av både nasjonsbyggingsprosesser i fortid men også viktige manifestasjoner av den politiske historien som en del av de politiske bygninger og de miljøer som de nå henger i fortsatt. 

Dette skjer innenfor prosjektet Founding Fathers Across the Atlantic – History and Legacy in USA and Norway, der vi ser på disse grunnlovsprosessene og grunnlovsfedrene og hvilke paralleller vi kan ta ut av de ulike historiske erfaringene der, som også bidro til å forme samfunn men også hvordan dette har vert fortsatt en del av norsk og amerikansk offentlighet fram i begge land til i dag.  

Logo-T-meir_rundt.jpg

Eidsvoll 1814s utstilling  "Ikoniske Nasjonalsymboler – Trumbull & Wergeland" er tilgjengelig fra 16. februar til 15. juni 2020. Du kan lese mer om utstillingen ved å følge lenka nedenfor.