Alexander Christian Møller

Etter avlagt kirurgeksamen i 1792 slo Møller seg ned i Arendal. Her var han distriktslege og drev privat praksis. Da han ble valgt som Arendals representant til Riksforsamlingen hørte han til Wedels krets, men på Eidsvoll sluttet han seg etterhvert til selvstendighetspartiet.

Veien fra hans ”nei” til selvstendighet den 16. april og til hans ”ja” den 17. mai illustrerer godt dette skiftet. Utover dette gjorde Møller seg til talsmann for de lavere sosiale klasser, både gjennom taler og mindre formelle samtaler. Han gikk kraftig ut mot bruk av titler, ordner og privilegier og han argumenterte for allmenn verneplikt. Brevene han skrev under riksforsamlingen var tiltenkt velgerne i Arendal, men de beskrev snarere ryktene enn behandlingen av Grunnloven. 

Høsten 1814 ble Møller valgt til det overordentlige Storting. Frem til 1842 var han også valgmann, men hans politiske engasjement etter 1814 var heller begrenset. I hjembyen var han en viktig forkjemper for folkeopplysning og naturvitenskap.