<img height="1" width="1" src="https://www.facebook.com/tr?id=1012619252206265&ev=PageView &noscript=1"/>

Aleksander I Pavlovich

Russisk keiser. Kom på tronen etter mordet på sin far Paul I, et mordforsøk han selv trolig kjente til.

Aleksander I sluttet seg i 1805 til alliansen mot Napoleon, men etter flere militære nederlag sluttet han i 1807 fred med Frankrike. Forholdet til Napoleon var imidlertid spent p.g.a. de franske kravene om tilslutning til fastlandssperringen.

Etter å ha erobret Finland fra Sverige i 1809 brøt Aleksander I med Frankrike. Han slo tilbake Napoleons invasjonsforsøk i 1812 og bidro 1812-1815 aktivt til den franske keiserens fall. Aleksander I sluttet 1812 en allianse med den svenske tronarvingen Carl Johan og støttet de svenske kravene på Norge som kompensasjon for tapet av Finland.

Etter Napoleons fall var Aleksander I den drivende kraft bak dannelsen av den s.k. ”Hellige allianse” som skulle beskytte de europeiske fyrstenes makt mot den franske revolusjons frihetsidéer.

Aleksander var en sammensatt skikkelse som vaklet mellom idealisme og realpolitikk og mellom reformiver og skrekk for anarki.